Det er ikke ofte en kommune saksøker sitt eget, heleide selskap.
På hver sin side i Sør-Trøndelag tingrett denne uken sitter partikameratene og kolleger i Oppdal kommunestyre gjennom mange år, Olav Bjørndal som styreleder i Oppdal Everk, og ordfører Ola Røtvei. En årelang krangel, som har rystet både e-verket og kommunen, skal få sin avslutning.
Bjørndal er den sjette styrelederen i e-verket siden 2004. Det ene styret etter det andre er blitt kastet. Politikere så vel som profesjonelle styremedlemmer er blitt byttet ut, eller har trukket seg. Alt bunner i en strid om hvem som skal forvalte en kraftrettighet til en verdi av omkring 200 millioner kroner.
Den verdifulle rettigheten oppsto i forbindelse med utbyggingen av Driva kraftverk, som ble satt i drift i 1973. Oppdal kommune eller Oppdal Everk, alt ettersom hvilken part som uttaler seg, har rett til å ta ut ti prosent av den produserte kraften og selge den. De siste årene har det gitt god fortjeneste. Denne såkalte Drivakraften har i alle år vært forvaltet av e-verket. Nå vil kommunen ha hånd om den selv, slik at inntektene går rett i kommunekassen og ikke omveien om kraftselskapets utbetalig av utbytte.
Ettersom Oppdal kommune eier e-verket, kan kommunen når som helst instruere selskapet til å overføre verdiene. Men det tør ikke kommunen. Kraftrettigheten har i alle år har vært bokført i Oppdal Everks regnskaper, og ikke i Oppdal kommunes. En overføring vil utløse et skattekrav, kanskje på 50 millioner kroner. Derfor turte ikke kommunen å signere en forvaltningsavtale som Oppdal Everk la på bordet i 2011, og som fastslo at kommunen eier kraftretten.
Kommunen håper derimot at overføringen kan skje smertefritt og billig dersom retten fastslår dette eierskapet. Sånn sett er rettssaken utløst av skattemessige hensyn, ikke av eierskapskrangel i seg selv.
Hvordan i all verden har kommunen rotet seg opp i denne situasjonen? Utgangspunktet er at kommunens og e-verkets rettigheter ikke entydig er fastslått i avtaler. Kanskje fordi det ikke var behov for det. Med langt på vei politisk fastsatte strømpriser hadde kraftrettigheten, som også inkluderer konsesjonskraft, liten verdi. Så kom liberaliseringen av kraftmarkedet tidlig på 1990-tallet og situasjonen ble en helt annen.
Gradvis ble kommunen bevisst på hvilken verdi e-verket satt på, noe som igjen førte til at kommunen kjøpte seg opp og ble eneste eier av selskapet i 2005. En viktig årsak til at kommunen, som fra før eide 51 prosent, kjøpte ut de private aksjonærene, var nettopp å sikre Drivakraften.
Men med trusselen om et skattesjokk hengende over seg har ikke kommunen tatt sjansen på å ta det siste skrittet og sikre verdiene for kommunekassen. Derfor ble søksmål mot egen bedrift eneste utvei, etter at alle forsøk på politiske løsninger har kjørt seg fast i en uvanlig opphetet og bitter strid.
Saken fortsetter med vitneforklaringer i dag.