Flere nye jobber er godt nytt for Barack Obama. Men ikke nok.
Ett enkelt tall, som ikke en gang er til å stole på, kan vippe stemmene i den ene eller andre retningen. Så tett som oppgjøret mellom Romney og Obama er, kan jobbstatistikken bli avgjørende. Derfor har Obama god grunn til å glede seg over at det er skapt 171.000 nye jobber i oktober. Selv om det reelle tallet kan være et helt annet.
Det store bildet er enkelt. USA sliter med å få fart på økonomien etter krise og resesjonen. Men sakte, sakte går ledigheten nedover, hver måned skapes nye jobber. Hittil i år er det snakk om over 140.000 nye jobber i måneden. Amerikansk økonomi vokser. De nye tallene som kom i går rokker ikke mye ved dette bildet. Likevel er jobbtallene nærmest blitt opphøyet til et objektivt mål på om Obamas økonomiske politikk går i riktig retning eller ikke.
Men vi vet altså ikke om tallet er riktig. Det er basert på spørreundersøkelser, ikke på statistikk. Og som ved alle spørreundersøkelser som er basert på utvalg, er det en viss feilmargin. I tillegg er tallet foreløpig beregnet, og kan bli korrigert med titusener den ene eller andre retningen.
Romneys økonomiske resept er skattekutt og kutt i føderale budsjetter. Han vil oppheve helsereformen og fjerne økonomiske reguleringer som han mener hemmer utviklingen. Han var imot Obamas redningspakke for bilindustrien, og hevder tap av jobber er prisen for helsereformen.
Mitt Romney kan fremdeles med tyngde hevde at Obamas økonomiske politikk ikke er bra for landet fordi utviklingen går for sakte og resultatene er for dårlige. Arbeidsledigheten øker fra 7,8 til 7,9 prosent med de nye tallene. Selv om forklaringen kan være positiv, nemlig at flere melder seg på arbeidsmarkedet på grunn av bedringen, kan det brukes motsatt vei. Og ledigheten er fremdeles høy.
Jobb- og ledighetstallene kan altså brukes av begge i innspurten. For mye mer enn de er verd.