Fisketuristnæringen risikerer å få stempel som en cowboybransje, hvis den ikke selv tar kraftige grep for å hindre nye dødsulykker.
Fredag omkom en slovakisk turist, da fiskebåten han satt i kantret utenfor Sula ved Frøya. Han er den sjette fisketuristen som har dødd på grunn av kantring på sjøen utenfor Sør-Trøndelag det siste året. I oktober døde en tysk statsborger, også han utenfor Sula. 30. april i fjor omkom fire tyskere i en tilsvarende ulykke utenfor Roan.
Ikke alle ulykker skyldes uansvarlighet. De fleste fisketurister har erfaring og opptrer ansvarlig, slik at de blant annet tar hensyn til vær og lytter til beskjeder om steder de ikke skal gå. Likevel er det så entydige tegn på at noen av fiskerne ikke viser elementært båtvett, at det er grunn til å stoppe opp. Etter den siste ulykken er politiet på Frøya forberedt på at det vil gå flere liv på sjøen. Skipperen på redningsskøyta «Harald V», Alfred Aastrøm, fortalte til NRK i går at mange fisketurister ikke tar hensyn til værmeldinger, ignorerer råd fra lokale fiskere, de står i båten, er for mange om bord og de slurver med å bruke redningsvest.
I arbeidslivet er tallet på ulykker lavt fordi det er stor oppmerksomhet om ulykkesforebygging. Alle arbeidsgivere og arbeidstagere må forholde seg til rigide regelverk. Det er ingen tvil om at summen av krav og tiltak bidrar til at tallet på ulykker i arbeidslivet er lavt. Sammenligningen mellom fisketurisme og arbeidslivet er relevant. I 2008 døde syv personer i arbeidsulykker i Midt-Norge. Det er én mer enn antall døde fisketurister i Sør-Trøndelag det siste året. Og like viktig: Det må vurderes om fisketuristnæringen skal omfattes av krav og regelverk om sikkerhet som ligner på dem som stilles til ¿arbeidslivet.
Vi etterlyser ikke tiltak som vil strupe det som er blitt en viktig næringsvei langs kysten. Tvert om er forebygging en måte å sikre at fisketurismen som næring overlever. Når det på et år dør like mange i fisketuristulykker som i arbeidsulykker, viser det at de mange dødsulykkene er et moralsk spørsmål som ¿turistnæringen og ulike myndigheter må forholde seg til. En viktig og voksende næring er i ferd med å pådra seg et betydelig problem. Derfor er det bedre å ta grep tidlig, fremfor å se på at utviklingen går fra vondt til verre. De mange ulykkene viser at det ikke er nok at utleierne sender med strenge formaninger, viser kart over forbudssoner og sjekker at gjestene bruker redningsvest.
Hvis ikke denne delen av turistnæringen selv setter i verk tiltak som får ned dødstallene, må de vente seg at det offentlige stiller krav til dem.
