Robert Eriksson (Frp) tar på seg de aller største oppgaver når han går løs på organiseringen av Nav og vil få trygdede ut i arbeid.
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har brettet opp ermene for å ta fatt på to av de største utfordringene for regjeringen. I går ble det oppnevnt et utvalg som skal gi råd om hvordan Nav skal reformeres og hvordan trygdemottagere skal bli lønnsmottagere. Dette er hver for seg enorme oppgaver. Hvis Eriksson skulle lykkes med begge, vil det være en formidabel prestasjon. Her er det både for utvalget og for statsråden og regjeringen så mange skjær i sjøen at risikoen for havari er stor.
En evaluering har konkludert med at Arbeids- og velferdsetaten (Nav) ikke har nådd et av hovedmålene med reformen fra 2006, nemlig å få flere i arbeid og aktivitet og færre på trygd og stønad. Det kan diskuteres om dette er Navs skyld, eller om det er generelle trekk ved samfunnet som gjør at bekymringsfullt mange står utenfor arbeidslivet. Men det er også en rekke andre forhold som viser at Nav ikke er hva det burde vært.
Regjeringen fremhever at Nav må avbyråkratiseres. Behovet er åpenbart, men utvalgets mandat er så bredt at Robert Eriksson i realiteten har åpnet for en full gjennomgang av organisering og arbeidsmåter i en av velferdssystemets hovedstolper.
Den andre oppgaven er minst like viktig og enda mer krevende. Å få flere mennesker fra trygd til lønnet arbeid handler om mye mer enn organiseringen av Nav og om vilkårene for trygd skal strammes inn. Det siste kan ramme også mennesker som bør motta trygd og som ikke på noen måte skal ha dårlig samvittighet for det.
Det er urovekkende symptomer som viser at samfunnet har innrettet seg slik at veien til Nav kan bli kort. 9,3 prosent av alle i alderen 18 til 67 år er uføretrygdet. Samtidig sliter mange bedrifter med å rekruttere ufaglært arbeidskraft. Det store frafallet fra videregående skole er et annet symptom på at noe er grunnleggende galt.
Hvis Robert Eriksson skal løse noen av samfunnets mest fundamentale utfordringer, er Nav et godt sted å begynne. Men det er ikke nok.