Alle – også Per Sandberg – ser at han gikk langt over streken i Stortinget onsdag. Men han er dessverre borti noe.
Ingen kan i dag huske at det noen gang har skjedd at stortingsrepresentanter har løpt gråtende ut av salen etter en replikkveksling. I går var det flere Ap-representanter som gjorde nettopp det, blant dem partiets parlamentariske leder Helga Pedersen. Årsaken var Frp-nestleder Per Sandbergs påstand om at Ap «spiller offerrollen» etter terroranslagene 22. juli.
Blant fremstående politikere er ikke Sandberg den mest fintfølende i valg av ord og fakter. Som regel er han ganske rå og direkte. Så også denne gangen, innenfor en svært vanskelig sfære mellom hverdagspolitikken og det verste terrorangrepet på norsk jord. Opptakten til episoden var en replikkveksling mellom Frp-leder Siv Jensen og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Frp-lederen ville ha rensket bort påstander fra sentrale Ap-folk om at Frp har skapt grobunn for holdninger 22.-juli terroristen skal representere. Både partisekretæren og AUF-lederen har fremholdt slike synspunkter.
Støre poengterte at ingen holder Frp ansvarlig for terroren, men Frp-folk har kommet med en rekke kritikkverdige uttalelser. Særlig Carl I. Hagens påstand om at alle muslimer ikke er terrorister, men de fleste terrorister er muslimer, mente Støre var ille. Derfor konkluderte han med at de som bruker grove karakteristikker må tåle en del selv. Alle må ta ansvar for sine handlinger, sa Støre.
Det provoserte Per Sandberg, som dermed gikk på den tabben det var å si at Ap «spiller» på offerrollen. Ordbruken er helt feil. For det er ingen tvil om hvem ofrene er. Det var AUF-ungdommene som brutalt ble skutt ned. I månedene som er gått etter terroren er det imidlertid også grunn til å tenke over den måten sentrale Ap-folk forvalter den åpenbare rollen som offer. Alle utspillene har ikke vært like velvalgte, og Ap har på mange måter selv valgt å provosere til en debatt Frp vet de er dømt til å tape.
Det er derfor ikke bare Frp som bør tenke seg om. Også Ap-toppene må være seg bevisst hvordan henvisningene til terroren blir plassert og fremhevet. Det er en viss fare for at Per Sandberg dessverre er borti noe når han åpenbart mener at Ap bruker terroren politisk. Lenge var Ap og regjeringen fredet for enhver kritikk, men den siste tiden er kritikken mot beredskapen blitt nokså massiv. Det er derfor liten grunn til å tro at henvisningene til terroren er helt utenfor enhver strategisk plan i partisystemet.
Ap er fortsatt makten, og ungdommene er ofrene. Når Ap velger å angripe andre, for eksempel Frp (som er et interessant objekt), må partiet også tåle motstand, slik Støre ber andre om.
Den som spør, må tåle svaret.