Frp har skapt forventninger de aldri får innfridd. Fallhøyden er stor, og SV-fellen ligger som et troll i Tyrifjorden.
Sundvolden: Solen skinner, smilene sitter løst og stemningen synes god. Forhandlingene om en regjeringserklæring for en blå-blå koalisjon rykker åpenbart fremover. Kanskje er hovedlinjene på plass før uken er omme.
På mange måter er det overraskende å se hvor god kjemi det er mellom påtroppende statsminister Erna Solberg og Fremskrittspartiets leder Siv Jensen. Slik var det ikke da Frp var størst og Høyre forsøkte å bygge seg opp igjen etter at velgerne forsvant.
Valget har gitt en ny maktfordeling mellom Høyre og Frp, og den setter spor. Siv Jensen synes mykere, mildere og mer medgjørlig fordi hun har erkjent hvor hun står, har skjønt hvor det går og vil om kort tid oppnå sitt store mål om regjeringsmakt. Mye Frp-politikk vil bli ofret på veien mot posisjoner og svarte limousiner. Det kritiske punkt er bompenger.
Som antatt finansminister blir Siv Jensen sittende med bommer hun aldri blir kvitt. Hun skal da holde igjen på pengebruken, siden handlingsregelen ligger fast, og hun skal ikke rive en eneste gammel bom som ikke er nedbetalt.
Det beste hun kan få til for sine velgere er redusert bomavgift, og en ny finansieringsmodell for nye veiprosjekter som skal gjøre bom unødvendig. Frp lovet velgeren at bommene skulle bort og ingen nye skulle opp. Koste hva det koste ville.
Engasjementet for bedre veier er på sin plass. De rødgrønne har gjort mye, og de borgerlige har lovet enda mer. Derfor må forhandlerne her på Sundvolden komme opp med nye og bedre løsninger som gir mer vei for pengene og mindre bomutgifter for bilistene. Sentrumspartiene representerer intet hinder på veien mot bedre veier.
Det er enighet mellom de påtroppende regjeringspartiene og sentrum om et statlig utbyggingsselskap for nye veiprosjekter. Ideen er god, fordi det er behov for nytenkning. Foreløpig vet vi ikke hvordan dette selskapet blir.
Arbeiderpartiet valgte en konsernmodell for styring av sykehusene. Sannsynligvis er veiprosjekter mer tilpasset en slik modell. Fakta viser dessverre at mange andre land, med dårligere økonomi, bygger langt mer vei med høy standard enn oss. Mye kan tyde på at for Siv Jensen vil veipakken blir avgjørende viktig, siden hun må levere noe til forventningsfulle velgere.
Selvsagt er politisk gjennomslag viktig for Frp, men det viktigste er og blir å komme i regjering. Og nå er de på full fart inn. Absolutt intet tyder på noe annet. Siv Jensen er som en perlesnor rundt halsen på Erna Solberg, klar så det holder for en solid posisjon, med kanskje åtte statsråder. Siv Jensen skriver seg inn i historien som den første Frp-lederen med makt. Hennes største prosjekt går i oppfyllelse om kort tid.
Baksiden er politikken. Handlingsregelen for bruk av oljepenger er allerede godtatt. Klimapolitikken er på plass. Landbruk blir ikke kuttet. Bistand må forsvares. Lofoten blir vernet. Og bompengene vil bestå. Frp har havnet på en ny planet, langt unna der de for kort tid siden argumentert som om alt var mulig – altså både milliardkutt, skattelettelser på 100 milliarder og milliarder av kroner ekstra til mange gode formål, særlig helse og omsorg.
Siv Jensen vet hvor hun står, vet hvor hun går og vet mange vil bli skuffet. Men hun vet også at regjeringsmakt betyr mer enn evig ørkenvandring. SV kom til samme konklusjon, og berget seg så vidt det var over sperregrensen ved valget i høst. Siv Jensen sitter ikke der.
Frp-sjefen sitter på bommen – veibommen som ikke lar seg klippe av en saks.