De flotteste tv-bildene jeg har sett på lenge: Malala Yousafzai med knallrosa ransel på vei til sin første skoledag ved Edgbaston High School i Brighton.
Det var i mars i år at den pakistanske jenta ble fulgt av tv-kameraer fra hele verden da hun og faren Ziauddin spaserte til skolen få uker etter at den da 15-år gamle jenta ble utskrevet fra sykehuset i Storbritannia.
– Min drøm har gått i oppfyllelse, sa hun til oss alle igjennom tv-ruta.
– Jeg er så glad i dag fordi min drøm om å komme tilbake til skolen har gått i oppfyllelse.
Med svart sjal og smilet på lur, la hun til at hennes høyeste ønske er at alle jenter i hele verden skal få den grunnleggende muligheten det å gå på skolen, å ta en utdannelse, betyr.
Malala Yousafzais liv er et eventyr, hun er jentungen som beseiret Taliban.
Krigsherrer verden over skjelver med rette når Malalas navn blir nevnt; hun er beviset over alle beviser på at ingen krig kan stoppe ønsket om verden som et fredfullt sted å vokse opp – uansett hvor i verden du måtte befinne deg.
Malala befant seg i Pakistan da hun møtte kulene til Talibans ynkelige våpenmenn. I det enorme og sammensatte nabolandet til Afghanistan hadde hun på bemerkelsesverdig vis tatt opp kampen mot Taliban siden hun var elleve år!
Starten på hennes utrettelige innsats mot Taliban var dagboken hun som elleveåring startet å skrive anonymt for BBC om dagliglivet i Pakistan i skyggen av Taliban. Hennes kritiske holdning til Taliban gikk selvsagt ikke upåaktet hen, og krigsherrene ga beskjed om at jenta skulle drepes.
9. oktober 2012 ble hun skutt i hodet og nakken på en skolebuss av Taliban – fordi hun kjempet for jenters rett til skolegang.
Angrepet på Malala vakte avsky i hele verden, samtidig som demonstrasjonene mot Taliban vokste i omfang. Storbritannias utenriksminister William Hague ba sitt lands beste kirurger stille opp for Malala, og slik gikk det til at Talibans verste motstander ble reddet tilbake til livet ved Queen Elizabeth Hospital i Birmingham. Fra sykesengen kunne hun fortsette sin kamp med ordet som våpen, mot Taliban.
Men eventyret sluttet som kjent ikke der, og for dem som ønsker førstehåndskjennskap til Malalas historie, har hun nå skrevet bok om sitt liv: «I Am Malala: The Girl Who Stood Up for Education and was Shot by the Taliban».
Der forteller hun om den skjebnesvangre dagen for nøyaktig ett år siden da to menn fra Taliban entret skolebussen og skjøt henne, men like viktig er hennes betraktninger om oppveksten i Swat-dalen nordvest i Pakistan.
Malalas far var rektor på en privatskole der mange av elevene var jenter. Ziauddin Yousafzai kritiserte Taliban åpenlyst og bidro i aller høyeste grad til at Malala også reiste seg mot de hensynsløse krigerne, som forbød kvinner å gå på markedet, bombet skoler og ikke ønsket at jenter skulle ta utdanning. Forbud mot fjernsyn og moteklær ble innført, og for den som ikke fulgte Talibans regler, ventet døden i galgen.
Mishandlede og døde opposisjonelle ble hengt opp til skrekk og advarsel på torvet i byen Mingora.
Malala mottok flere trusler fra Taliban, men verken hun eller faren lot seg true til taushet.
Det gjør de heller ikke i dag. Malala mister selvsagt ikke fokus fordi noen sier at hun har blitt skjøvet frem av faren til å fronte hans syn.
Og enda verre: Blitt presset av «en tennispappa som vil gjøre henne til verdensmester».
– Som om ikke jeg kan tenke selv, fnyser hun til den slags.
Da Malala på sin 16-årsdag talte for FN i New York, brølte Taliban-krigsherrene i raseri. For hennes tale var som alltid ikke til å misforstå:
– Den 9. oktober 2012 skjøt Taliban meg i ansiktet. De skjøt vennene mine også. De trodde kulene ville kneble oss, men de mislyktes. Ut av dette steg tusenvis av stemmer. Svakhet og redsel døde, og styrke og mot ble født.
Humøret i Taliban-leiren bedret seg ikke da den pakistanske jenta ble nominert til Nobels fredspris.
I et intervju med BBC denne uken gjentok Malala at Taliban er redd for kraften som ligger i utdanning, og at hennes mål er å bli politiker:
– Jeg vil bidra til forandringer i landet mitt, og jeg vil at utdanning skal være obligatorisk.
Taliban svarte umiddelbart med å komme med en ny drapstrussel.
– Vi angrep ikke Malala Yousafzai fordi hun argumenterte for utdanning for jenter, men fordi hun angrep islam og gjorde narr av islam, sa Shahidullah Shahid, terroristenes offisielle talsmann i Pakistan.
Deretter la han til: – Hvis vi fant henne igjen, ville vi definitivt prøve å drepe henne igjen, og vi ville vært stolte av det!
Malalas beskjed tilbake til terroristene som gjemmer seg i huler i fjellet i Pakistan, er at den beste måten å løse problemer og bekjempe krig på, er gjennom dialog.
For ei jente!
Og torsdag kom heldigvis beskjeden fra EU-parlamentet om at Malala tildeles den prestisjetunge Sakharov-prisen, og da er lettere for alle oss som heier på henne å akseptere at det ikke ble Nobels fredspris denne gangen.