Ørjan Greiff Johnsen gir klar beskjed om hvor skapet skal stå, når han påpeker hvor kravstore småbarnsforeldre er.

Dessverre for Ørjan plasserer han det rett på sin egen stortå, hvorpå han mister balansen og går på trynet ned i sin egen suppe av stråmenn, føleri og manglende argumenter.

At ting var verre før, er et veldig dårlig argument for at ting ikke skal bli bedre nå. Hadde alle tenkt slik, hadde ikke noen av «de særdeles gode velferdsordningene staten gir dere» eksistert.

Når han så fortsetter med å be oss småbarnsforeldre «ta litt grep om eget liv», må jeg innrømme at jeg mistenker Ørjan for å være den typen som snubler i sine egne tanker, tvert han forsøker å tenke mer enn én tanke av gangen.

Å forsøke å endre de strukturelle rammene for sitt eget liv, blant annet ved å be om bedre tilrettelegging, er i aller høyeste grad å «ta grep», selv om Ørjan tydeligvis ikke ser det sånn.

Stråmennene han så konstruerer, er så lite robuste at det minste vindpust velter dem over ende.: «(…) det må da være mulig å droppe en Cava-kveld med jentegjengen, eller trappe ned på treningsregimet, man er ikke nødt til å sykle Trondheim-Oslo eller løpe maraton.»

Når det er sagt, så håper jeg ikke at Ørjan mener at vi småbarnsforeldre skal avstå fra all sosial omgang og mosjon. Det er oppskriften på psykisk og fysisk uhelse og en ordentlig dårlig plan, både på individnivå og samfunnsnivå. Det blir rett og slett veldig dyrt for skattebetalerne (en gruppe Ørjan forresten ser ut til å glemme at også vi småbarnsforeldre er en del av).

«Nei, trekk pusten og vær fornøyd med at dere har det bedre enn alle generasjoner av foreldre før dere», skriver Ørjan.

Jeg kan love deg at jeg har trukket pusten mange ganger, Ørjan. Det har vi gjort alle sammen. Men vi er ikke fornøyde, uansett hvor mye du skulle ønske vi var det.

Så da tar vi «litt grep» og prøver å endre de strukturelle rammen som settes for livene våre. Enten det er ved å argumentere for et bedre tilrettelagt arbeidsliv, bedre permisjonsvilkår, bedre helsehjelp eller bedre mat til barna våre.

Vi «gjør noe med det, selv, da».

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.