Flagg er ingen spøk. Det norske er intet unntak. Noen små papirflagg i Ålesund satte bloggerne i brann.
Barnetog og hornmusikk, bunader og ballonger, taler og folketog. Fredag er det 17. mai for folk og fedreland, Eidsvoll og Grunnloven, Stortinget og Slottet. Ja, vi elsker dette landet, og vi er ikke alene om det. Derfor er vi blitt rikere og større. Men er vi blitt romsligere og mer tolerante? Flaggdebatten tyder ikke på det.
I år startet det som en liten gressbrann i Ålesund, som raskt spredte seg både nordover og sørover og ble til et nasjonalt traume. Forrige runde blusset opp i 2008 etter at Fremskrittspartiet forsøke å få et forbud mot utenlandske flagg i Oslo. Årets debatt ble heftigere. Dessuten ble den stiftet på et sørgelig sviktende grunnlag. For hvem har bedt om forbud mot utenlandske flagg i 17. mai-togene? Ingen.
Det var bare et lite spørsmål fra Aspøy skole til 17. mai-komiteen i Ålesund som utløste rabalderet. De spurte pent om å få bruke noen små flagg barna hadde tegnet i tilknytning til skolens 90-årsjubileum. Noen barn med utenlandsk opprinnelse hadde tegninger med det norske flagget på den ene siden og hjemlandets flagg på den andre. Problemet startet da 17. mai-komiteen fant det vanskelig å ta stilling til om dette kunne godtas i toget. De sendte saken til ordføreren, som etter hvert sa ok. Men da var det allerede for sent.
Et innvandrerfiendtlig nettsted hadde forvrengt en artikkel i Sunnmørsposten, og lagt den ut med en påstand om at norske flagg var ønsket fjernet fra 17. mai-toget. Det var ikke sant, men utløste naturligvis raseri. Saken er et grovt overtramp overfor pressen, og førte denne delen av debatten fullstendig på avveier.
Ingen vil selvsagt forby norske flagg, men mange mener det blir feil med utenlandske flagg. Frps femtekandidat på stortingslisten i Oslo, Aina Stenersen, er sterkt imot utenlandske flagg under det hun kaller feiringen av Norges bursdag. Kort tid etter at hun gikk ut og tok del i flere profilerte mediedebatter kunne hun innkassere 12000 «likes» på Facebook. Det skal ikke skrapes mye på nasjonalfølelsen før en Frp-kandidat har en flaggsak.
Men mange flere mener det er ugreit. Utenlandske flagg i 17. mai-tog har liten støtte. Bare 20 prosent mener det passer seg, viser en undersøkelse stiftelsen Kirkeforskning har gjort. Men det som kanskje er mer interessant, er at også ikke-vestlige innvandrere mener det samme. 86 prosent med innvandrerbakgrunn opplever 17. mai som en markering av fellesskap. Det er ikke vanskelig å forstå. For dersom det er en dag hvor alle er likestilte og integrerte, så må det være nasjonaldagen.
Flaggdebatten er blitt til en strid om problemet vi ikke har. Det fine er at flagg og identitet blir debattert. For 17. mai er vi alle glad i. Det var omtrent konklusjonen etter en to timers lang debatt NRK og Aftenposten arrangerte på Litteraturhuset i Oslo mandag kveld. Den stuerene, intellektuelle tilnærmingen som der ble fremført, er som en sommerdag mot den svarte natten nettavisene rundt i landet møter. Kloke og fornuftige resonnementer når dessverre ikke alltid frem til de politisk sinte og frustrerte.
Avisa Nordland i Bodø fikk en leserstorm de knapt har opplevd etter at 17. mai-arrangøren i Fauske ville åpne for utenlandske flagg. Sunnmørsposten fikk 1200 visninger i sekundet på nett, det dobbelte av det normale, etter at debatten tok av. Rogalands Avis merket trykket så det holdt. Og mange andre redaksjonelle miljøer har sett og hørt at flagget vekker til liv nasjonalfølelser man knapt kunne tro var så sterke.
Det er vår identitet og selvfølelse som settes i spill. Men det er også mye selvgodhet og fremmedfrykt som blir blåst ut.
Flaggdebatten er på mange måter Norge på sitt beste og verste. Noen utenlandske flagg er ingen trussel mot det norske, mot våre verdier. Men vi reagerer veldig emosjonelt når nasjonale symboler settes på prøve. Flagget er sterkt knyttet til vår frigjøring, vår selvstendighet og vår parlamentariske makt. Likevel går barnetoget innom Slottet for å bli hyllet av Kongen, etter å ha blitt hilst av stortingspresidenten fra en balkong på Karl Johan. Toget følger ikke vårt politiske system, men gjør ære på kongemakten som i 1884 ble underordnet parlamentarismen.
Den norske nasjonalfølelsen er historisk sett ung, og derfor sterk. Den er i hovedsak god og ikke truet. Bunad har aldri vært mer populært, nå også blant unge gutter. Det er blitt et nytt behov for å vise tilhørighet, tradisjon og kultur. Men ikke bare for opprinnelige nordmenn.
Festlige farger og flagg viser flere veier til det å være norsk.