Jeg overtok min leilighet i Olav Magnussons veg 3, (bygd i 1960-årene) høsten 2018. Husleien var da overkommelig – 3891 kroner i måneden. I min kjøpekontrakt står blant annet følgende:
«Med boligen menes i denne kontrakt selve boenheten med tilhørende boder og de tomtearealer og bebyggelse som er felles for alle boenhetene i borettslaget». Og videre: «Selger garanterer at han ikke kjenner til offentlige eller private påbud som ikke er utført og/eller betalt som gjelder boligen […] Selger garanterer også at det ikke er inngått avtaler om fremtidige utbedringer eller lignende som ikke er opplyst kjøper, eller at det hviler salgspant på noen deler av eiendommen».
Generalforsamlingen i Valentinlyst borettslag vedtok i juni 2018 utbygging av området. Beboerne ble forespeilet økonomiske fordeler ved utbyggingen.
Omstridt utbygging kan havne i retten: – Blir målløs og sjokkert
Husleie går opp med 70 prosent etter omstridt utbygging
Omstridt borettslagsaktør er konkurs med eiendomsselskap
Resultatet har blitt det stikk motsatte, der vi i de eldste blokkene står igjen som tapere: Utbyggingen ble for det første mye mer omfattende enn vedtatt i 2018. Vi har nå bodd tre år på en byggeplass. Utsikten og kvaliteten på uteområder er vesentlig redusert med støy, støv, problematisk tilkjørsel og dårlig eller ingen skilting. Dette er noe man kan leve med i en overgangsperiode. Det samme kan ikke sies om de økonomiske konsekvensene. Av ubegripelige årsaker – men trolig på grunn av utbyggingen – har husleien bare økt. 1. mai kommer det en ny økning til 9250 kroner – altså mer enn doblet siden 2018, og trolig over grensen for det som kan håndteres med en skrinn pensjon. Utrolig nok inngår en «pålagt» garasjeleie på 3600 kroner pr. måned i dette beløpet, også for oss som ikke har bil.
Anne er bekymret for dyrt og unødvendig parkeringsanlegg
To dager etter at 21-åringen overtok sin aller første leilighet, økte husleia med 40 prosent
Styreleder i konfliktfylt borettslag beskyldes for rolleblanding
Penger renner ut fra en karrig pensjonskonto, til hva? Jeg tappes hver måned for tusener av kroner, som jeg verken har fått – eller får – noe som helst igjen for. Og de som skal selge sin bolig med svimlende høy husleie, eller etterlate den til arvinger, kan ikke regne med å få den solgt til rimelig markedspris. Hvor har pengene tatt veien? Hvem nyter godt av det som hver måned renner ut våre kontoer? Midlene vi skal leve av?
Leiligheten ble kjøpt i forvissning om at husleien skulle justeres etter gjeldende normer og regler for borettslag generelt og vedtekter spesielt. Jeg handlet i god tro. Noe annet ville vært utenkelig i et moderne og velfungerende samfunn.
Andelseierne i borettslaget har hele veien stått maktesløse. Jeg føler meg rett og slett svindlet.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!