Mandag 6. februar våknet jeg til en forferdelig beskjed. Tv-kanaler og sosiale medier var fulle av nyheter om at det hadde vært jordskjelv i Tyrkia og Syria. I løpet av dagen hadde den rammet hele ti storbyer, hvor den største og kraftigste hadde en styrke på 7,8 i Kahramanmaras. Mer enn 20.000 mennesker har mistet livet. Tallene stiger hele tiden.
Jeg trodde at jeg, etter krigen i Ukraina, hadde funnet min måte å takle slike store tragedier på. Jeg husker hvor preget jeg var av krigen og hvordan det hadde påvirket meg. Det var da jeg bestemte meg for å være min egen «psykolog» og finne mine egne løsninger for å takle slike store tragedier.
Adresseavisen inviterer til panelsamtale om Ukraina-krigen onsdag 15.2: Hva kan vi vente oss nå? Les mer her.
Men sannheten er at jeg egentlig har unngått å se på Tv og scrolle på sosiale medier. Jeg visste at situasjonen i Tyrkia var så forferdelig at jeg ikke ville unngå å bli påvirket. Uansett hvor mye jeg prøvde å unngå det, var jeg egentlig allerede preget av tragedien. For jeg hadde allerede ringt flere i min familie og slektninger i Tyrkia for å høre at de hadde det bra. Jeg var bekymret for dem og resten av landet. Alt det jeg gjorde, føltes så urettferdig. Det at jeg spiste, gikk på jobb eller sov i min varme seng, kjentes ikke rett. Jeg følte meg helt maktesløs! Hverdagen ga plutselig ingen mening. Det ble flere søvnløse netter, hvor øynene var hovne, og kroppen helt utslitt.
Til tross for at jeg følte meg maktesløs, måtte jeg likevel gjøre noe. Jeg startet å dele bilder og numre til organisasjoner, som jeg vet er til å stole på. Men dette føltes ikke nok.
Les også: Tenåring reddet ut i live etter 94 timer - adressa.no
Jeg kom i kontakt med Yasin Celep (bildet). Han bor i Konya og er fra samme plass som meg i Tyrkia. Han har i flere tilfeller gjort et godt velferdsarbeid, for og med mennesker.
Jeg bestemte meg for å samarbeide med dem. De har til nå, i samarbeid med myndighetene, sendt fem store lastebiler med utstyr, klær, mat og drikke til mennesker som er rammet av jordskjelvet. Jeg vil derfor fortsette å støtte hjelpeorganisasjoner jeg føler er til å stole på. Jeg håper virkelig flere gjør det samme. Husk: én for alle, alle for en!
Omadressert: - Hør bare hva Giske sa i 2021 - adressa.no
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!