Saken om Ingvild Kjerkols masteroppgave svekker tilliten til norske universitet. Sensorene må jobbe grundigere med oppgavene de vurderer. Fagfolk må bli enige om hva som er juks og ikke.
Helseministerens masteroppgave, som hun leverte sammen med en medstudent på Nord universitet i 2021, er underkjent på grunn av plagiat og juks. Det er så alvorlig at Kjerkol måtte gå av seg som helseminister.
Saken blir ekstra problematisk av at Nord universitet først godkjente masteroppgaven og ga den god karakter. Det er ikke bare politikerne som må under lupen, men også univeristetens metoder og rutiner for sensur. Mye tyder på at sensorene mangler både tid og kunnskap til å avdekke plagiat.
Nemnda for studentsaker ved Nord universitet konkluderte nylig med at Kjerkol hadde fusket med forsett og underkjente oppgaven.
Kjerkol får støtte fra fageksperter: Overrasket over nemndas klokkeklare dom
Etter de første mistankene om juks i vinter nedsatte Nord universitet en kommisjon som gikk gjennom masteroppgaven på nytt. De mistenkte mulig juks, men er overrasket over nemndas harde dom.
Sosiologiprofessor Lars Klemsdal, som satt i kommisjonen, sier til Adresseavisen at det er forskjell på å bruke andres tekst om en standardisert metode og å kopiere andres forskningsfunn.
Voldsom tekstlikhet i Kjerkol-oppgaven kom av medieomtale
Kjerkols advokat mener masteren ikke kan annulleres
Det må bety at han mener én type plagiat er mer akseptabel enn en annen. Det er etter vårt syn et oppsiktsvekkende utsagn. Loven skiller ikke mellom ulike typer plagiat. Uttalelsen viser at det er et skrikende behov for at universitetene kommer fram til en felles forståelse av juks. Den forståelsen bør være en annen enn den Klemsdal legger fram.
Saken svekker tilliten til universitetenes vurdering av masteroppgaver. Universitetene må rydde opp. Plagiat får alvorlige følger for studentene. Da må de kunne forvente likhet for loven.