Gud er sterkt til stede i den amerikanske valgkampen. Men litt mindre enn før.
Stadig flere amerikanere sier de ikke har en religiøs tilknytning. De siste fem årene er andelen økt fra 15 til 20 prosent. Når hver tredje amerikaner under 30 år sier de ikke har noen spesiell religiøs identitet, kan det virke som om Gud taper terreng.
Men to av tre velgere foretrekker at presidenten har en sterk religiøs overbevisning. For seks av ti amerikanere er religion en meget viktig del av livet. Tilsvarende tall i store deler av Europa er én av ti. Vi må til Afrika og Sør-Amerika for å finne nasjoner som er like religiøse som USA. Men det store mangfoldet og det definitive skillet mellom kirke og stat gjør det religiøse USA romslig og liberalt.
Mormonen Mitt Romney tilhører et kirkesamfunn som av mange betraktes som sekterisk og sært. Og det er stemplet som hedensk av konservative kristne. Men ved dette valget er de konservative kristne blitt en viktig velgergruppe for Romney. Og andelen velgere som sier de ikke er komfortable med en mormon som president har sunket fra 30 til under tyve prosent.
En forklaring er at mange sier de vil stemme på Romney fordi de egentlig vil stemme mot Obama. En annen er at det å være mormon er blitt mer stuerent. Blant annet fordi flere evangeliske pastorer har gått ut med støtte til Romney.
Det er likevel president Barack Obama som har brukt sin kristne tro mest i politisk argumentasjon. Han har et langt mer liberalt ståsted enn Romney, og bruker for eksempel sin kristne tro som argument for å støtte ekteskap for homofile par. Kanskje kan han trenge å flagge troen litt mer enn Romney, ettersom det fremdeles er elleve prosent av velgerne som tror han er muslim.
En ateist slipper ikke inn i Det hvite hus, selv om religion er regnet som en privatsak. Men velgerne vil ha en president som sier «God bless you».