Veien tilbake virker endeløs for Trond Giske. Men det blir ikke stort lettere å skape ro i et parti i krise.
Det virker stadig vanskeligere å se for seg at Trond Giske kan vinne tilbake tilstrekkelig tillit til å komme tilbake som nestleder i Arbeiderpartiet. For hver ny sak som dukker opp, svekkes hans muligheter til å fortsette i partiledelsen. Hans lille halmstå ligger i at en avgjørelse drar ut i tid og at han klarer å tilbakevise noen av varslingene som har kommet. Men bevisbyrden ligger på Giske og den er tung. Støre og partisekretær Stenseng holder fast på at de tror på varslerne. Noe annet kan de heller ikke gjøre. Akkurat nå ligner det som skjer i partiet mest på seigpining.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det er flere enn Trond Giske som bør sitte med en dårlig følelse nå
Samtidig er flertallet i partiet opptatt av at Giske må behandles rettferdig. Også han har krav på rettssikkerhet, han kan ikke dømmes på grunnlag av anonyme kilder og medieoppslag. Støre kunne fått betydelige problemer med Giskes mange støttespillere dersom de handlet overilt. Derfor må prosessen ta noe tid og Giskes versjon av sakene må bli hørt. Det provoserer mange som mener at Giske burde trukket seg eller blitt kastet for lenge siden. Like fullt vil Arbeiderpartiet stå seg på en prosess som tåler historiens lys. Og som verre er: En prosess som har tillitt hos flest mulig i dagens Ap. Motsatsen til seigpining heter gjerne kvalitetssikring.
Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken
Tilliten mellom fløyene i partiet er tynnslitt. Giskes mange kritikere frykter at han kan komme sterkt tilbake og er bekymret for varslernes situasjon. Giskes støttespillere mener varslingene blir brukt i et maktspill der det ikke skys noen midler for å ta Giske. Hadia Tajiks opptreden blir av flere lest inn i dette bildet. Mange reagerte på facebookoppdateringen der hun skrev at varslene var «rystende lesing for henne som jurist». Det ble også brukt sterke ord om at hun leste høyt fra varslingene under sentralstyremøtet, stikk i strid med Støres ønske. Hun mener åpenbart at det er nødvendig for å få fram alvoret i situasjonen, og for mange er hun den eneste som tar varslerne tilstrekkelig på alvor.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvorfor stormer det alltid rundt Trond Giske?
Det er umulig å se for seg at Giske og Tajik kan fortsette som nestledere sammen. Valget mellom de to virker åpenbart, men Tajik har også blitt uspiselig for mange. Selv om Giske må gå, krever det mye å skape ro i et parti i krise. Det blir ikke bedre av at både Stenseng og Huitfeldt er blitt beskyldt for å holde hånda si over Giske. Inntrykket som har festet seg, er et parti og en partiledelse som spriker i alle retninger.
LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER
Sett med arbeiderpartiøyne er det kun ett lyspunkt å skimte: Han heter utrolig nok Jonas Gahr Støre. Også han har måttet tåle mye kritikk for sin håndtering, men de siste dagene har det vært mulig å få øye på en mer ledende Støre. Han har satt Giske tydelig på plass og vist hvem som er sjefen. Samtidig har han gitt en viss trygghet til dem som frykter at Giske ikke får en rettferdig og skikkelig behandling. Støre trenger virkelig den autoritet han kan få nå. Ironisk nok er det Giske, som for få måneder siden ble ansett som Støres argeste utfordrer, som kan gi ham det.