Hvorfor slutte med «klisset»?
Par som dukker opp på kontoret mitt med samlivsproblematikk, avslører svært ofte at de sluttet å kysse etter to år i parforholdet.
De svarer at de vet ikke hvorfor de har sluttet, eller at det er slik ungdommene gjør, eller at det er bare når man er forelsket at man driver på med slikt «kliss?».
På spørsmål om de kunne tenke seg å ta det opp igjen, virker det som det er verre å begynne med det, enn å vedlikeholde seksuallivet for øvrig.
Dette er ganske tragisk, og pussig, når man tenker på at kysset (kanskje spesielt for kvinner) er den beste måten å vekke seksuell tenning på, vedlikeholde kjærestefølelsen, føle selvtillit ved.
Kysser du?hvorfor - hvorfor ikke?Hvor ofte?Hvem tar initiativ?
...og visste du at dersom det ikke er godt å kysse partneren så er det ikke liv laga? Kysset forteller nemlig det meste.
Det er kanskje derfor mange av oss slutte med det «klisset»? Vi vil ikke vite, liksom?
