Dette året må du bli kjent med Xi Jinping. Han overtar styringen i verdens største og mektigste land. Kineserne blir høyere og mørkere.
Adresseavisen er først og fremst lokal og regional. Men vi er også opptatt av verden utenfor. For to år siden innledet vi et samarbeid om utenriksjournalistikk med Danmarks største avis, Politiken. Det gjorde vi fordi Politiken er det mediehuset i Norden som satser mest på dekning av internasjonale nyheter. De har 25 medarbeidere plassert i alle viktige land og regioner. Sammen med Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende har vi også egen medarbeider i Brussel. Til sammen gir dette oss gode muligheter til å gi vår avis et internasjonalt snitt.
Hvert år inviterer sjefredaktør Bo Lidegaard og utenriksredaktør Michael Jarner til presentasjon og diskusjon om satsingene i det nye året. Denne uken var jeg i København og fikk høre innsiktsfulle og spennende analyser av hva vi kan vente i 2012. De spår stor dramatikk på mange områder, men at verden består også i «dragens år».
Det er særlig fem tema som trekkes frem og som vi vil ha en bred dekning av i det nye året:
1. Den store prøven for euroen
Det siste året har krisen i mange europeiske land forsterket seg og situasjonen er fortsatt uavklart og alvorlig. Land etter land må gripe til drastiske tiltak fordi statsgjelden har vokst dem langt over hodet. Hellas, Spania og Portugal er særlig ille ute. Mange av landene i øst sliter enda mer.
Det politiske spillet om hvem som skal bidra til kriseløsninger fortsetter. I tillegg må mange land i Europa stramme kraftig inn i sitt offentlige forbruk. Dette får alvorlige konsekvenser. Det sosiale sikkerhetsnettet svekkes og arbeidsledigheten stiger voldsomt. Verst rammes de unge. Vi snakker om en tapt generasjon. Noen frykter at situasjonen kan bli så alvorlig at vi i 2012 vil oppleve en sosial uro vi ikke har sett i vår del av verden etter krigen.
Vi vil følge utviklingen og være særlig opptatt av hvordan folk flest håndterer den usikre hverdagen.
2. Kineserne blir høyere
Kina står foran sitt femte maktskifte etter krigen. Etter Mao, Deng Xiaoping, Jiang Zemin og Hu Jintao, venter kineserne og verden på at nåværende visepresident Xi Jinping skal overta. Den 58 år gamle statsmannen skal lede stormakten som opplever en enorm økonomisk vekst, men som også ser utfordringene tårne seg opp.
Det økonomiske eventyret i verdens mest folkerike land har skapt en helt ny middelklasse. De etablerer nye forbruksvaner, tenker og drømmer nytt og får oppgaven med å løse vekstproblemene, først og fremst miljøutfordringene.
Et utslag av ny velstand i Kina er endrede matvaner. Dette har igjen ført til at den nye generasjonen kinesere er høyere enn sin foreldregenerasjon. Det hjelper imidlertid ikke når de nå får smake konsekvensene av ett-barn-politikken i landet. Få unge må ta seg av mange gamle.
Vi vil i vår journalistikk være opptatt av den sosiale utviklingen i det nye Kina.
3. Verdens mektigste opp til eksamen
I 2012 gjennomføres valg i flere av verdens mektigste nasjoner. Først kommer valget i Russland. Vladimir Putin har klare ambisjoner om å ta tilbake presidentembetet han en tid har lånt bort til Medvedev. Putins popularitet er imidlertid truet av store økonomiske problemer i Russland, problemer som merkes av folk flest.
Etter Russland følger Frankrike. Nicolas Sarkozy har skaffet seg en sterk maktstilling som én av to med hånden på rattet i Europa. Nå må han rette blikket hjemover. På hjemmebane er utfordringene så store at landet ikke kan leve med en president som mange oppfatter er mer opptatt av å hjelpe andre enn sitt eget folk.
I november avgjøres presidentvalget i USA. Barack Obama må forsvare resultatene av sin politikk. Mange har mistet troen på at han kan snu deres vanskelige hverdag til noe bedre. En sterk republikansk presidentkandidat kan lett vippe ham ut av Det hvite hus.
Vi vil følge valgene tett.
4. Arabisk vinter
Demokratibølgen i en rekke arabiske land ble kalt den arabiske våren. Regimer og diktatorer forsvant. Bare Bashar al Assad i Syria klamrer seg fortsatt til makten. Det kan neppe vare i lengden. Nå må de takle en kaldere vinter.
En ting er å rydde vekk diktatoriske ledere. Noe helt annet er det å skape nye demokratier. Det ser ikke bare lyst ut. Mange land opplever borgerkrigslignende tilstander. Religiøse fundamentalister velges inn i viktige posisjoner. Håp kan lett ende med dyp skuffelse.
Situasjonen i Libya står i en særstilling. Våre fly hadde oppdrag under borgerkrigen. Men de reelle problemene løses ikke militært. Hvordan landet håndterer fangenskapet til Saif al-Islam Gaddafi, sønn av den drepte diktatoren, blir en prøvesten.
5. Verdiene under isen
Nordområdene blir viktigere og viktigere. Vår regjering har lagt stor vekt på en tydelig politikk i nordområdene. Norge skal lede Arktisk råd i mange år fremover, og delelinjeavtalen med Russland gir nye muligheter.
Mange land interesserer seg for verdiene i nord. Det gjelder muligheten for betydelige forekomster av olje og gass under havoverflaten. Men det gjelder også nye transportveier og viktige mineraler som kan bli tilgjengelige når isen smelter. Mange europeiske land, USA og Kina er blant landene som nå viser stor interesse for den nordlige halvkule.
Vi vil følge utviklingen i nord.
I strengt bevoktede redaksjonslokaler på Rådhusplassen i København fulgte vi diskusjonene i Politikens utenriksgruppe. Her sitter erfarne journalister med hele verden som arbeidsplass. I årevis har de fulgt utviklingen i alle viktige land. Når de nå planlegger sine oppgaver i 2012, merker jeg at noe som har endret seg.
Utenriksjournalistene er ikke like opptatt av politiske og militære konfliktlinjer. Diskusjonene handler like mye om økonomi, kultur, unges muligheter, religion og levekår. For første gang ansetter Politiken nå egne kulturjournalister i Barcelona og New York.
Det andre jeg merker meg er at Norden er blitt mer interessant igjen. Det aktualiseres av en helt ny forsvarsmodell der kapasitet erstattes av smarte løsninger og tett samarbeid. I Danmark ser man ikke bort fra at norske jagerfly i fremtiden også dekker deres behov for luftforsvar. Vi står også sammen når utnyttelsen og forvaltningen av nordområdene blir viktigere.
Sjefredaktør Bo Lidegaard må avbryte vår diskusjon. Han skal møte sitt styre. Det kan være krevende. Selv om Politiken gjør det bedre enn konkurrentene, opplever han også at det er mediekrise i Danmark.
- Mitt styre vil nok stille krevende spørsmål om vår evne til å møte den nye medietid. Men de vil aldri sette spørsmålstegn ved vår utenlandssatsing. Til det er verden blitt for viktig for oss, forsikret Lidegaard.
