I mediedebatten omkring påstandene om plagiat i masteroppgaven til Ingvild Kjerkol og en medstudent, har det versert påstander om at Nord universitet skal avgjøre Kjerkols skjebne som statsråd. Det hevdes at statsministeren har overlatt til Nord universitet å vurdere om Kjerkol har tillit, og mange synes å vente spent på hva universitetet skal konkludere med.
Slik er det selvsagt ikke. Nord universitet skal på ingen måte vurdere om Kjerkol kan fortsette som statsråd. De som venter på at vi skal si noe om det, kan altså allerede nå forberede seg på å bli skuffet. Nord universitet kommer heller ikke til å si noe om det er fusk i den aktuelle oppgaven. Tvert imot. Hos Nord universitet er dette en studentsak. Den er, som alle studentsaker, unntatt offentlighet, i tråd med personvernreglene og forvaltningslovgivningen. Nord har derfor kun anledning til å informere de berørte i saken. Det inkluderer verken media eller statsministeren.
Å plagiere er ingen kunst lenger
– Må Kjerkol gå?
Hos Nord universitet handler denne saken om følgende: Universitetet har fått en melding om mulig plagiat i en masteroppgave som to studenter har levert til og fått sensurert ved universitetet. Vi har tatt meldingen alvorlig og har bestemt oss for å undersøke saken nærmere. Det gjør vi ved å følge vanlige prosedyrer for saksbehandling i tråd med gjeldende lovverk.
Som det har blitt påpekt av flere, er ikke tekstlikhet nødvendigvis fusk. Når tekstlikhet er avdekket, må derfor personer med relevant fagkompetanse vurdere tekstlikhetene. Hvordan en vurderer om tekstlikhet er fusk, er tidligere godt beskrevet blant annet av Liv Ingunn Bråten ved OsloMet. I dette konkrete tilfellet er det opprettet en komité bestående av en intern og en ekstern fagperson som har kompetanse på relevant fagområde, men som ikke tidligere har vært i befatning med oppgaven eller sensuren av den, slik vi bruker å behandle klagesaker på eksamen.
Nord universitet har tidligere beskrevet hva som skjer dersom komiteen skulle konkludere med at det kan være snakk om fusk. I tråd med god praksis, vil prosessen innebære at studentene får anledning til å forklare seg, at vedtak gjøres i nemnda for studentsaker, som behandler alle saker der det er mistanke om fusk. Vedtak kan påklages til felles nasjonal klagenemnd. Det at prosessen kan ta tid, skyldes at det gjøres grundig saksbehandling der studentenes rettssikkerhet blir ivaretatt, blant annet med klageadgang, ikke at Nord universitet jobber spesielt tregt. Når en og annen professor uttaler seg i media om at de ikke har ikke har hørt om nemnda for studentsaker, må det skyldes at de er uopplyste. Alle norske universiteter skal ha et slikt organ. Det er et krav i universitets- og høgskoleloven.
Det handler egentlig om tillit
De umuliges kunst
Nord universitet er opptatt av studentenes rettssikkerhet. Vi ønsker å avdekke når studenter har fusket på eksamen fordi eksamen skal dokumentere hva studentene har lært. Et vitnemål skal gi et bilde av kandidatens kunnskapsnivå. Det er samtidig et viktig rettsprinsipp at folk er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Det er derfor avgjørende å sikre studentenes rettssikkerhet ved mistanker om plagiat. Vi må etterstrebe at vi ikke dømmer studenter for fusk uten av vi er sikre på at det er fusk det er snakk om.
Vi håper at debatten rundt de plagiatsakene som behandles nå, kan resultere i en bredere dialog i sektoren om hvordan arbeidet med å forhindre fusk best kan gjøres, samtidig som studentene ivaretas. Universitets- og høgskolerådet (UHR) har over tid jobbet med denne problemstillingen, og Nord universitet har tatt initiativ overfor sektoren for å få til erfaringsdeling på tvers av alle institusjonene. Vi ser frem til å delta i den videre dialogen.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!