Adressa sin sak om overføringer av statlige kulturmidler har naturligvis skapt stor interesse her i Trøndelag.
Jens Storli spør om det er noe vi ikke har skjønt? Det er på sin plass å gjøre det når tallene er så klare. Vi må vel innrømme at de siste ti årene har vi ikke overbevist godt nok at våre prosjekter bør prioriteres.
Fylkestinget har satt dagorden i Trøndelag fylkeskommune. Fylkesdirektøren er i gang med å utarbeide en oversikt over statlige investeringer til kulturbygg og en oversikt på de fra Trøndelag som søker statlig finansiering.
Spør vi Vestland og andre som har lyktes, så er svaret at de har snakket med én tydelig stemme og samlet seg om hva som skal prioriteres. Kanskje er det her vi ikke har vært gode nok?
Bergen har fått over 80 ganger mer enn Trondheim: - Er det noe vi ikke har skjønt?
Trøndelag må snakke med én kulturstemme. Vi må bli tydeligere og mer samlet. Skal vi overbevise Storting og regjering, er det helt avgjørende med en tydelig stemme i stedet for mange små stemmer, som løper egne ærender. Det betyr at vi må tørre å si at det som skjer i Trondheim, er bra for hele Trøndelag, og at det som skjer på Røros, Steinkjer eller Verdal – også er bra for hele Trøndelag. En gang snakker vi med en klar og tydelig stemme for Trondheim, neste gang for Røros, Steinkjer eller Verdal.
Vi må bli samstemte, fort. Regjeringa sier nå at de store investeringene innenfor kultur skal skje utenfor hovedstaden. I statsbudsjett for 2023 står det: «Statistikken for de siste ti årene viser at tildelingen over posten Nasjonale kulturbygg har en klar overvekt til landets to største byer(...) Regjeringen tar sikte på en bredere geografisk fordeling av prosjekter i årene framover». Så presist og så tydelige føringer som det kan bli.
Kommentator i Adressa, Terje Eidsvåg, kalte det en lissepasning. Selv om det ikke er flust av trønderske lissepasninger for tida, så er vi enig. Vi må kjenne vår besøkelsestid, både lokale, regionale og nasjonale trønderpolitikere. Vi må finne frem «godfoten» og spille Trøndelag god i kampen om kulturkronene.
Gode arenaer gir muligheten til å oppleve, utøve og arrangere mye og god kultur. Dette gir ringvirkninger for næringslivet. En undersøkelse Næringsforeninga i Trondheimsregionen gjennomførte viser at 800 millioner legges igjen årlig av konsertdeltagere på mat, overnatting og shopping i Trondheim. 15-20 prosent av all overnatting kan relateres til kulturarrangement. Lignende tall finner vi også fra andre deler av Trøndelag. Trondheim og Trøndelag har et godt utgangspunkt, og potensialet er stort.
– Vi har ikke vært ambisiøse nok
Når det er sagt, så kan vi klappe oss på skuldra å si at vi gjør det veldig bra på mange områder på kulturfeltet. Daglig leder for Jazzfest, Ernst Wiggo Sandbak, sa under åpning av Jazzfest i mai «Velkommen til kulturmetropolen Trondheim». Og det stemmer. Trondheim har ligget i toppen av kulturindeksen til Telemarksforskning i årevis. Røros har vært kulturkommune nr. 1 år etter år. Trøndelag har som fylke også ligget på topp 3. Kulturarbeidet i Trøndelag skal vi være stolt av.
Kultur har en egenverdi og er et mål i seg selv, men bidrar også til å oppnå viktige mål i samfunnsbyggingen, hvor kunst og kultur er helt sentrale elementer innen folkehelsearbeid. HUNT har dokumentert at kulturopplevelser gir oss bedre livskvalitet. Derfor trenger vi gode kulturarenaer i hele landet. Vi skal stå på for Olavshallen og kulturhuset på Steinkjer. To gryteklare og gode eksempler på hva kulturarenaer vil bety, ikke bare for kulturen selv, men for by og land, for barn og unge, for eldre – ja – for oss alle. Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
– De gambler med fremtiden til Trondheims kunstskatt
Hit kommer kulturen for å dø