De to største partiene måtte forlate regjeringen i vanære da bankkrisen rammet Island. Bare fire år etter er de på full fart tilbake til makten.
Knskje har islandske velgere en kort hukommelse. Eller en enorm evne til å tilgi og gi politikerne en ny sjanse. Det er i alle fall et dramatisk sprang fra de illsinte islendinger som demonstrerte i Reykjavik da økonomien krasjet til velgerflokken som nå er på vei til å gjeninsette partiene som ble jaget ut av regjeringen i 2009. Mye tyder på at det kan skje når islendingene går til valg på lørdag.
Andre nordiske land har en tendens til å skifte mellom sosialdemokratiske og borgerlige regjeringer i ulike fasonger. Island har holdt på Selvstendighetspartiet som landets mest betydningsfulle politiske kraft. Det næringsvennlige høyre-/ sentrumspartiet har deltatt i 15 av de siste 20 regjeringene. Det har vunnet alle valg siden 1930. Inntil finansboblen sprakk og partitoppene diskreditert. Ved valget i 2009 vant venstresiden da det sosialdemokratiske partiet (Samfylkingen) for første gang ble størst.
Statsminister Johanna Sigurdardottir og hennes regjering av sosialdemokrater og venstregrønne har hatt en usedvanlig vanskelig jobb. Da tre oppblåste banker gikk over ende i 2008 rev de også landets økonomi med seg. Bankenes gjeld var seks ganger høyere enn lille Islands BNP. På hjemmebane måtte det gjennomføres drastiske økonomiske kutt. Ute sloss de mot kravet om å dekke tapene til nederlendere og briter som hadde satt sparepengene sine i Icesave og tapt alt. Men den nasjonale hestekuren har gått bedre enn fryktet, og Island har hatt vekst siden 2011. Icesave-saken er vunnet i Efta-domstolen. Optimismen er tilbake.
Mange vil hevde krisen er håndtert på en forbilledlig måte. De med lavest inntekt er skjermet mot de mest drastiske sparetiltakene. Arbeidsledigheten (5,8 prosent) ligger langt under de fleste europeiske land. Men islandske velgere har fått nok venstrepolitikk og vil tilbake på borgerlig kurs. Utakk er velgernes lønn, og sosialdemokratene vaker nå rundt 10-15 prosent på meningsmålingene, minst en halvering siden valget i 2009.
Økonomisk politikk vil spille en viktig rolle også ved dette valget. Meningsmålingene viser at det er Fremskrittspartiet (liberalt sentrumsparti, tradisjonelt med landbruksvennlig profil) som svever høyest, med oppslutning mellom 25 og 30 prosent de siste par ukene. Partiet har gått langt i å love tiltak som kan lette på gjeldsbyrden til dem med store boliglån. Devalueringen av den islandske kronen har sendt det som tidligere var overkommelige lån rett til værs.
Selvstendighetspartiet er ikke helt tilbake til gamle høyder, målingene svinger mellom 20 og 30 prosent. Men partiets politikk, blant annet for å trekke investeringer til landet for å få fart på industri og økonomi, slår an. Både Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet angriper regjeringen for å være altfor uinteressert i å skape økonomisk vekst, og lover skattekutt.
På toppen av de økonomiske sakene kommer EU-spørsmålet. Forhandlingene om medlemskap er suspendert under valgkampen. Meningsmålingene tyder på at de kan legges til side permanent etter valget. De to sentrum-/ høyrepartiene sier nei til EU. Sosialdemokratene sier ja. Folket sier definitivt nei, siste meningsmåling viste et nei-flertall på rundt 63 prosent.
Dermed kan tiden være ute for venstreregjeringen på Island. De borgerlige har fått sin straff gjennom fire år uten makt.
–Man behøver ikke alltid å være enig med seg selv. Det er en menneskerett å skifte mening, som forfatteren Einar Mar Gudmundsson har uttalt. Kanskje er det nettopp det islendingene gjør, igjen, på lørdag.