Fredag kveld, mens vi alle var i sjokk og sorg over de grufulle angrepet i Nice, kom de første meldingene om uro i Tyrkias hovedstad Ankara. Med kampfly, militære kjøretøy og soldater forsøkte krefter i det tyrkiske militæret å ta makten i Tyrkia. På få timer gjenvant myndighetene kontroll over landet, men uroen for både Europa og Tyrkias framtid er kraftig forsterket etter siste dagers hendelser.
I alt 265 mennesker mistet livet i det mislykkede kuppforsøket, derav 161 sivile. Frankrikes utenriksminister har advart Tyrkias president mot å bringe sine motstandere til taushet, men mye tyder på at han taler for døve ører. 6000 mennesker skal være arrestert, svært mange militære er fjernet fra sine stillinger og over 2700 dommer er fratatt sine verv. Det er også blitt utstedt arrestordre på 140 dommere og statsadvokater. President Recep Tayyip Erdogan har vært tydelig på at de som sto bak kuppet «vil betale en høy pris for sitt svik». Det er allerede kommet krav om dødsstraff, som ble avskaffet i 2004.
Selv om kuppforsøket ble møtt av bred internasjonal fordømmelse, er det ikke bare lettelse å spore. Det er god grunn til å være bekymret for veien videre for Tyrkia. Erdogan har vist klare autoritære trekk, og har i lang tid forsøkt å ta all makt i landet. Gjennom å endre grunnloven forsøker han å flytte den utøvende makten i landet fra statsministeren til presidenten.
Militærdiktatur er aldri noen løsning, demokratiske valg skal og må respekteres. Men det er grunn til å frykte at det mislykkede kuppforsøket kan bli brukt som påskudd til å stramme tøylene ytterligere. Det tyrkiske samfunnet er ekstremt polarisert. Erdogan har de senere årene gått brutalt frem mot minoriteter og politiske fiender. Det blir ikke bedre av at tyrkiske myndigheter driver streng kontroll av tradisjonelle og sosiale medier. Tyrkiaeksperter tror at landet vil bli mindre fritt og demokratisk allerede nå. Det spekuleres i at Erdogan vil benytte kuppforsøket til å endre grunnloven fra nåværende parlamentariske system til presidentstyrt republikk.
De interne spenningene kan få konsekvenser langt utenfor landets grenser. I dag er Tyrkia en viktig nøkkel for å løse noen av verdens største konflikter. Tyrkia er mottaksland for de store flyktningstrømmene, i tillegg til å være Europas yttergrense mot Syria og terrororganisasjonen islamsk stat. Nato-samarbeidet kan komme i en krevende situasjon og EU-forhandlingene blir neppe enklere.
Et mer autoritært og ustabilt styre i Tyrkia er det siste Europa trenger.