Det som gjør fotball så fantastisk er at det oppildner og engasjerer.
Et tidligere bortskjemt trønderpublikum som nå er sulteforet på suksess skriker i dag taktfast etter Ivers jr. Sønnen av sin far som omsider er blitt profet i eget ”land” mindre enn et år etter at han ble ønsket velkommen tilbake til byen med galgetegninger og annet supportervrøvl.
Rosenborg e itj rævva længer!
Glemt er den opprivende, talentløst dårlig behandlede Ola By saken fra 2004, og fortrengt er 2005 – året da festningen falt.
Poteter og flytsonerI høst ser det ut som potetene er tatt opp i Orkdal’n og dugget i gresset på Lerkendal er tilbake. Flosklene er mange når byens fremste eksportartikkel er i flytsonen.
For de som lurte på begrepet ”flytsonen”, som våre kjære troillonga og forhenværende hovedtrenervikar, nå midlertidig hovedtrener Tørum bruker, så er kan det defineres av gårsdagens utrolige andremål; det er stang, stang inn det.
Kan vi nå offisielt melde at de siste årenes urosenborgske framferd er avskaffet gjennom en seiersrekke man må tilbake til Eggenske tradisjoner for å finne?
Ikke helt skal man tro debatten som raser i trønderhovedstaden hvor en artikkelserie hos Adresseavisen har påkalt vrede hos de høye herrene i sort og hvitt på brakka. Folkeligheten er påstått borte, blårussen har tatt over og ute på matta har det hersket spillermessig unntakstilstand inntil nylig da styret viste hvor skapet skulle stå ved å bestemme hvordan laget skulle spille.
Jeg er jammen meg usikker på om dette er et tegn i tiden på ekte kontinuitet eller enda et eksempel på at beslutningslinjene i klubben sjangler litt rundt omkring?
Uansett, når ”vaktbikkja” fortjent nyter livet på solsiden i Spania har så får takhøyden tåle utrop fra byens medier . Det passer vel inn med et eller flere av postulatene det.
Sappa med KoneDet jobbes nok godt med å gjenskape fordums tider og på Lerkendal kan man i serieavslutningen '06 la seg forlyste av Rosenborgere fra fjern og nær.
Sappa, det må jo bare bli kjælenavnet, kombinerer unorske ferdigheter med tradisjonelle verdier som løpskraft og engasjement. Karen er også velsignet med en dødballs- og innleggsteknikk som ikke eksisterer på norske baner.
Kone har foreløpig bekledd jokerrollen, men hans positive innhopp og gode avslutningsferdigheter får vi nok mye glede av. Det eneste som ikke er glemt fra den fatale semifinalen er hans sprelske brasselignende forsøk som symptomatisk nok for den kvelden ikke gikk inn.
Det kommer nok flere slike – neste gang med nettsus og jubel.
RBK har altså gjort to glimrende importer, og det sier ikke rent lite etter tjueåtte feilslåtte variasjoner over tema Sibaya, Boateng, Eguren etc.
Friskmeldinger i flertallNå som Per-Mathias Høgmo er tilbake kan vi jo håpe at friskmeldingene kommer som perler på en snor i takt med at laget har funnet seg sjøl ute på gresset . Det gjenstår imidlertid å se om man får gjenopprettet status quo i en ny tid, en tid uten syvende far i huset.
Får man det til så vil det, bilde tå’n Ivers til side, i stor grad bygges på unge skuldre .
Paradoksalt nok bryter dette med den tradisjonen det eventuelt etterlever.
Nils A. var ikke den som satset mest på ungdommen, men i dag dominerer Tettey og Ciljan med et nytt blad Jamtfall slik at kontinuiteten i kommende slektsledd er sikret.
Rosenborg er for øvrig regjerende norgesmester på juniornivå og har sjansen til å etterfylle troféskapet med nok en tittel 14. oktober når makrellene fra Sørlandet skal sløyes.
Det er på høy tid at også troillsmåongan dominerer og dette lover godt for det som ifølge rbk.no skal bli en stor fremtid.
Adressas Kroksæther sier i en kommentar at ”- Jaggu svinger det av Rosenborg - også uten Mesterliga.”
Jeg for min del håper ungdommene fortsetter å by opp til RBK-samba
