Jeg er glad for å bo i et land der ytringsfrihet står sterkt, der man kan si det man vil uten å bli straffet for meningene sine. Samtidig opplever jeg at det er noen som misbruker denne friheten og drar det ut i det ekstreme og krysser grensen til hva som er akseptabelt. Dette synes jeg er trist og ødeleggende for samfunnet vårt.
Ytringsfrihet er en del av grunnloven og i tråd med de internasjonale menneskerettighetene. Selv om man nesten kan si hva man vil i Norge, er det satt noen grenser. Hatefulle ytringer og oppfordring til vold kan være i konflikt med loven. Med disse begrensingene synes jeg ytringsfriheten er en bra ting så lenge den ikke blir misbrukt. Dessverre finner man mennesker som ikke respekterer dette og kommer med ekstreme ytringer ut i offentligheten. En mulig konsekvens av dette er at andre ikke tør å bruke stemmen sin, i frykt for disse ekstremistene. Når noen ikke tør å si sin mening svekker dette demokratiet, siden det i et demokrati er folkets stemme som teller.
Les flere tekster fra vår skrivekonkurranse for unge her!
Jeg kjenner selv til noen som vært har redd for å få ekstreme ytringer mot seg, og derfor latt være og bruke stemmen sin. Denne personen er faren min. Han hadde sendt en kronikk om positive sider med vindkraft til NRK ytring, men valgte å trekke den når han fikk beskjed om at han sannsynligvis ville blitt truet dersom den hadde kommet på trykk. Dette er et eksempel på at hatefulle ytringer kan påvirke samfunnsdebatten og gjøre at noen stemmer ikke blir hørt. Et mer alvorlig eksempel er at unge politikkere ofte blir utsatt for netthets og hatefulle ytringer på nettet, som kan føre til at mange kvier seg fra å være aktiv i politikken. Dette gjør at færre vil være med å styre landet og dette er negativt for demokratiet vårt. Et tredje eksempel er de som blir utsatt for hatefulle ytringer kun for den de er. Dette kan føre til at man føler seg utenfor, og at man ikke passer inn.
Mange opplever hatefulle ytringer. En statistikk viser at så mange som ti prosent av befolkningen kommer til å oppleve hatefulle ytringer i løpet av året (Bufdir, 2022). Ofte vill hatefulle ytringer ikke gå under straffeloven. Under hatefulle ytringer går for eksempel rasistiske, homofobiske og fremmedfiendtlige ytringer. Statistikken viser at det er alt for mange hatefulle ytringer i Norge. I tillegg er det alt for mange som misbruker denne friheten til å ødelegge for andre. Dette gjør at noe som er positivt og viktig for demokratiet blir snudd til noe negativt for enkelt personer og samfunnet.
For å forbedre ytringsfriheten kan man slå hardere ned på de som kommer med ekstreme ytringer. Slik at det de sier faktisk har en konsekvens, dette kan gjøre at folk tenker seg litt mer om før de sier eller skriver ekstreme meninger mot andre. I tillegg kan vi som enkeltpersoner gå imot ekstremistene ved å si ifra når vi kommer over hatefulle og ekstreme ytringer, spesielt i kommentarfelt på sosiale medier.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!