Mange ble nok brutalt rykket ut av romjulskosen da de leste Adresseavisens artikkel om den psykiske helsen til flyktningbarna på den greske øya Lesvos. Barn, som allerede kan ha traumer fra krig og flukt, blir verre av å oppholde seg i leiren over tid. Forholdene barna lever under, er ikke Europa verdig.

Barna det er snakk om lever i leiren Mavrovouni. Dit ble de flyttet etter at Moria-leiren brant ned høsten 2020. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk fra Trondheim har fotografert 98 henvisninger som er skrevet av ansatte i Leger Uten Grenser. De anonymiserte notatene gir et rystende innblikk. Korte setninger beskriver den brutale hverdagen. «Gutt opplevde voldtekt etter brann. Sliter med å sove. Hukommelsestap. Selvmordsforsøk».

Henvisningene stammer fra årene 2020 og 2021. I april var det ifølge Brubakk 500 barn i leiren. Alt de hadde av fasiliteter var en liten lekeplass, men hverdagen var helt uten struktur og rutiner. De lever i frykt for vold og nye branner. De psykisk syke barna utagerer eller isolerer seg. Noen skader seg selv, nekter å ta til seg mat. – Et barn på flukt kommer fra traumatiserende betingelser i utgangspunktet, som kan ha satt spor i hjernen. De har i ung alder lært at verden er et farlig sted, hvor jeg må være på vakt. Da trenger de trygghet og forutsigbarhet, sier Brubakk.

Det får ikke barna i dag, selv om forholdene i den nye leiren er noe bedre enn de var i Moria. Den var tenkt som en mellompost for syriske flyktninger på vei til Nord-Europa i 2015. Leiren ble raskt overfylt og fikk betegnelsen «verdens verste flyktningleir». Europeiske land gjorde ikke nok for å hjelpe Hellas, som fikk et enormt antall flyktninger til landet. Våren 2020 vedtok Solberg-regjeringen at de skulle ta imot noen barn fra Moria. Men de ville ikke gjøre det før et bestemt antall andre land i Europa hadde gjort det samme. Så brant leiren ned. Først da startet Norge arbeidet med å hente ut 50 asylsøkere.

Nå stiger antall asylsøkere til Europa på ny. Igjen er det landene i sør som får flest. Europa må lære av gamle feil. Asylsøknader må behandles så raskt som mulig. De som får avslag, må ut, mens de med rett til beskyttelse må fordeles rettferdig mellom andre land i Europa. Også Norge må bidra.