Alt tyder på at året vi er inne i, blir det varmeste som noen gang er målt på jordkloden. Samtidig vil verden produsere dobbelt så mye fossil energi som kloden tåler. Det har vært nok prat. Nå kreves handling.
Onsdag fikk vi to dystre nyheter omtrent samtidig. FNs miljøprogram (Unep) fortalte at verdens land planlegger å produsere dobbelt så mye fossil energi som verden tåler hvis vi skal nå målet om at temperaturen ikke skal øke mer enn 1,5 grader.
Nesten alle verdens land er enige om dette målet. Parisavtalen sier at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader i løpet av dette århundret. Landene skal i tillegg gjøre alt de kan for at temperaturen ikke øker mer enn 1,5 grader.
Likevel har ingen land planer om å redusere produksjonen av fossil energi. Fram til 2030 vil de tvert imot produsere dobbelt så mye som målet i Parisavtalen tillater. Forskjellen på liv og lære er enorm hos verdens ledere.
Onsdagens andre dystre nyhet var at verden satte en illevarslende temperaturrekord også i oktober. EUs klimaovervåkningstjeneste mener temperaturene de siste månedene er ekstreme og at 2023 vil bli det varmeste året som er registrert på jorda. Vi må ta de skremmende tallene for kloden inn over oss og spørre hva politikerne foretar seg.
Nylig leverte det regjeringsutnevnte klimautvalget sin rapport. Der står det at det ikke bør gis flere tillatelser til leting og utvinning av olje før en sluttstrategi for petroleumsvirksomheten er på plass. Jonas Gahr Støre avviser forslaget og sier regjeringens tilnærming er at «etterspørselssiden kommer til å avslutte dette». Det er en risikabel strategi.
Selvsagt er det flere dilemmaer her. Om Norge alene skrur igjen kranene, vil andre, kanskje mindre demokratiske land, overta markedet. Samtidig må rike Norge finne en måte å lede an på. Det er uklokt å avvise diskusjonen, slik statsministeren gjør.
Markedsøkonomien kan regulere mye, og næringslivet vil spille en viktig rolle. Men vi kan ikke satse på at markedet alene vil stoppe klimakrisen.