Det skal mer til enn «grønne byrom» og «utvikling av naturbudsjett og regnskap» for å få Trondheim gjennom det grønne skiftet.

Er det én by i verden som elegant kan klare en grønn omstilling, så er det Trondheim. Men da trenger byen politikere som vil mer enn urbant naturmangfold.

Rett før jul ble det første Trondheimsbudsjettet til sentrum-høyrekoalisjonen lagt frem. Det er et budsjett uten ambisjon og retning for den helt nødvendige energi- og klimaomstillingen.

Koalisjonens plan for klima de neste fire årene er å ansette to personer for å bistå det private næringsliv med klimaomstilling, og å planlegge en energistasjon for næringslivet.

Under Rita Otterviks styre ble Trondheim verdensledende på klimaomstilling. Transportsektoren og bygg og anlegg står for store utslipp. Fra 2029 skal kollektivtransporten elektrifiseres og målet er at byggeplassene er utslippsfrie allerede i 2025.

Byen har god oversikt over klimagassutslippene, og hva som må til for å nå målene. Vi har fagfolk innen teknologi, forskning og utvikling som få andre kan skilte med. Næringslivet er på lag.

Roar Aas og Trude Basso Foto: kollasj

Byen mangler nødvendig infrastruktur for å få maskiner som brukes på anlegg, og tyngre kjøretøy, over på fossilfrie energikilder. Kommunen må tilrettelegge for sikker tilgang på egnet energimiks for hvert enkelt kjøretøy og maskin.

Sør i byen ligger det meste til rette for å få energistasjonen opp i drift. Nord i byen vil vi samlokalisere energistasjonen med bla bussdepotet som i dag står på Sorgenfri, og med Trondheim bydrift som holder til på Valøya.

Med politisk vilje er begge prosjektene absolutt gjennomførbart innen få år. I påvente av varig infrastruktur må kommunen sørge for stor nok kapasitet på midlertidige løsninger som f.eks. battericontainere.

Klimapolitikk er energipolitikk. Norge kan få et kraftunderskudd allerede i 2027 og kapasiteten på kraftnettet i Trondheim er allerede presset. Vi må balansere ut strømforbruket og rehabilitere og energiøkonomisere eksisterende bygg. Potensialet er fortsatt stort.

Fremover kan vi ikke bruke høyverdig nettstrøm til oppvarming. Vi må ha en miks av f.eks. fjernvarme, grunnvarme og solceller. Vi må ha som mål at bygg skal produsere mer strøm enn det forbruker. På Brattøra og Sluppen har vi allerede lokal strømdeling som har fått unntak fra gjeldende lovverk.

Siden oktober er det lov å dele energi lokalt i et sameie eller borettslag. NVE utreder nå hvordan f.eks. næringsparker skal kunne samarbeide om lokalprodusert strøm.

Arbeiderpartiet vil utvikle Trondheim. En skog, ei myr eller matjord er verken mer eller mindre verdifull om den ligger sentrumsnært eller i en nabokommune. Ute av syne, kan ikke være ute av lokalpolitisk sinn.

Vi må snu trenden med økt pendling og transport ut og inn av byen. Det betyr også at vi må tilrettelegge for næringsliv og småindustri i og nært byen, og at vi må tåle flere boliger der man kan tilrettelegge for god kollektivtransport.

Er det én by i verden som bør klare det grønne skiftet, så er det Trondheim. Med budsjettet som sentrum-høyre koalisjonen vedtok før jul, blir det i alle fall ikke noe grønt taktskifte.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!