Rettsmedisinsk kommisjon har holdt viktige opplysninger hemmelig og snakket uriktig. Det er skandaløst.
Først i dag klokken ni starter de sakkyndige sine forklaringer, fordi det tok langt mer tid enn retten hadde trodd å få avklart evalueringsarbeidet til Den rettsmedisinske kommisjon. Det var godt anvendt tid. For det viser seg at den første diagnosen om utilregnelighet har omtrent like store mangler som den andre med motsatt konklusjon. Den første ble godkjent uten merknader fra kommisjonen. Den andre ble bare tatt til etterretning selv etter en tilleggserklæring og har dermed kommisjonens svakhetsstempel.
Gårsdagens rettsmøte ga en helt ny vekting av diagnosene. Begge har svakheter, noe som er blitt holdt hemmelig av rettsmedisinsk kommisjon helt til nå – altså halvannen uke før saken er avsluttet. Det mest positive som kan sies om en slik opptreden fra seriøse fagfolk innenfor et statlig kontrollorgan, er at de har gitt retten full frihet til å likestille rapportene og diagnosene. Men det er i særklasse dårlig evaluering og veiledning fra et miljø som er pålagt å gi de beste, faglige rådene om sakkyndigrapporter.
Det går en linje i rettens opptreden fra de nye sakkyndige ble oppnevnt, via kommisjonens bemerkninger, som så utløste et skarpt brev fra retten for å få avklart hva sensorene mente, til gårsdagens meget kritiske spørsmål fra dommerbordet. Linjen gir signaler om dommere som forholder seg nøytrale i forhold til diagnosene, og som etter mye om og men har fått avklart at den utilregnelige erklæringen har omtrent like mange svakheter som den tilregnelige. Det er et avgjørende viktig poeng, før de sakkyndige i dag starter med sine forklaringer.
Det er skandaløst at retten først i går ble orientert om at kommisjonen hadde drøftet diagnoser og var uenig om den første rapporten. Den er blitt fremstilt som et praktverk, hevet over enhver drøfting under evalueringen. Leder av rettsmedisinsk kommisjon, Tarjei Rygnestad, sa i retten tirsdag at diskusjonen var et rollespill, der djevelens advokat ble utnevnt. Leder av kommisjonens psykiatrigruppe, Karl Heinrik Melle, bekreftet i går at det bare er tull. Det var intet rollespill. Det var ingen djevelens advokat.
Fester vi lit til Melle som leder psykiatrigruppen, har altså rettsmedisinsk kommisjon en leder som forklarer seg uriktig i landets verste kriminalsak etter krigen. Er Melles forklaring riktig, noe det er god grunn til å tro fordi han fikk gjentatte spørsmål om temaet i går, har Rygnestad servert dikt og fanteri. Selv om det er en stor og vanskelig sak, mye faglig prestisje og krevende prosesser, er første bud for en av landets fremste juridiske rådgivere å snakke sant i retten. Han har avlagt ed på ære og samvittighet. Dessuten har han – uten at det betyr all verden – politianmeldt NRK, som altså hadde rett. Det var diskusjon om den første diagnosen.
De aller fleste har nok forståelse for at det er vanskelig å sette diagnose på Anders Behring Breiviks galskap. Arbeidsmetodene til kommisjonen som skal overprøve de psykiatriske erklæringene er verre å forstå. De begynner med håndsopprekning om hvem som er enige, og så starter timelange diskusjoner. I andre miljøer er det omvendt. Men i kommisjonen er ikke metoden den samme hver gang. Den siste rapporten er underlagt en annen prosedyre. Som dommeren mer enn antydet i går, er det åpenbar forskjellsbehandling i vurderingen av rapportene.
Retten skal dømme. Den har aldri stått friere.
