Petter Northug jr. står foran et av sitt livs vanskeligste valg: Skal han orke å bli verdens beste igjen?Jeg har mine tvil om han orker.
2012-sesongen skulle være et slags friår for Northug i en sesong uten mesterskap. Tour de ski og langløp skulle likevel prioriteres. Han ville vinne.
Han gjorde ikke det.
Ikke så rart, når «hovedmålet» for sesongen var å leve litt annerledes enn det asketiske livet som kreves av den som vil være verdens beste langrennsløper: Henge litt med venner. Spille litt poker. Dra på ferie og slappe av under sydligere himmelstrøk.
I helga avsluttes verdenscupen i Falun uten 26-åringen fra Mosvik i rollen som favoritt. Selv om han på forhånd sa at verdenscupen ikke skulle prioriteres denne gang, er det stusslig at løpene går uten ham.
Jeg er ikke alene om å synes det.
Selv svenskene elsker Petter Northug jr.
Og det gjør de fordi han har vært verdens beste mannlige langrennsløper siden han ble vraket fra OL-laget til Torino i 2006. Og selvsagt fordi han sier snedige ting som barneskirenn om renn han har vunnet og som har kostet ham mer enn noen aner. Som har kostet et vanvittig antall timer med beinhard trening opp stupbratte fjellsider, over bunnløse myrer, og uker og måneder med forsakelse av et slikt liv som andre unge lever.
«Jeg gjør ingenting som kan forringe kvaliteten min som skiløper. Ingen ting.»
Slik har han forklart nøkkelen til suksessen.
Han har vist en eksepsjonell evne til å fokusere på det sportslige. Frykten for å miste fokus har blant annet resultert i at han ikke leser om seg selv i media; det ville tappet ham for energi.
Slik han har vist en eksepsjonell evne til å dyrke motivasjonen som må til for å bli verdens beste.
Til å motivere seg det lille ekstra som alltid må til, bruker han drømmer som vokser seg kolossale og til slutt inn i virkeligheten gjennom å bli oppfylt i det han entrer toppen av seierspallen. Livet inne i vinnerskallen Petter Northug jr. har vært ekstremt. Det er der han går femmil etter femmil og alltid vinner.
Livet i hverdagen har vært like ekstremt. Hans beslutning om å stenge seg ute fra et sosialt liv har bidratt til å gjøre ham til verdens beste langrennsløper.
Når mellomsesongen drar seg mot slutten, er det dags for å evaluere sesongen. Hvorfor gikk han på trynet? Skyldes det utelukkende at han har levd et mer «normalt» liv enn i årene etter at Torino-OL glapp? At han har fått smaken på det livet har å by på for den som ikke er toppidrettsutøver?
Er svaret ja, og ting kan tyde på det, er saken grei.
Men svaret på det neste spørsmålet er ikke like selvsagt; er Northug jr. motivert for nye år som asket? For nye år med forsakelse?
Mange unge mennesker som tar et års pause i studiene, for å tjene noen kroner i kassa på Rema til fest og ferieturer og et sosialt liv, sliter med å komme tilbake i en hverdag som krever knallhard disiplin for å lande en solid master eller en doktorgrad.
26-åringen sa før mellomsesongen at han skal satse videre. At han er innstilt på nye år i motbakke etter motbakke for å bli sterkere enn noen andre.
«Det er så lett. Et barneskirenn!», strålte Northug jr. etter VM-stafetten i Sapporo for fem år siden.
Våren, sommeren og høsten 2012 blir alt annet enn et barneskirenn. Vinteren 2012/2013 likeså, om Northug jr. bestemmer seg for å vinne VM i Val di Fiemme i 2013 og de olympiske lekene i Sotsji i 2014.
Comeback-historiene fra idrettens verden er trist lesning. De færreste kommer tilbake, selv om det finnes unntak: Muhammad Ali kom tilbake takket være sin sjeldne evne til å fokusere på fysisk og mental trening. For en langrennsløper er kravene til fysisk prestasjonsevne ekstreme i 2013, og av et helt annet slag enn kravene som ble stilt til Ali da han trente seg i form igjen.
Ingen, selv ikke Petter Northug jr. selv, vet hvor mye kroppen hans er satt tilbake i løpet av fiaskosesongen. En sesong som på toppen av mindre fokus på treningen, ble ytterligere klabbet til av sykdom.
På den annen side; Northug jr. ønsker neppe å bli husket som fiaskoløperen som ikke vant touren og ikke kom til start en gang i Vasaloppet eller barneskirennet i Granåsen i 2012.
Der ligger noe av motivasjonen som igjen kan gjøre ham til verdens beste mannlige langrennsløper.
Viktigst er likevel det jomfruelige ønsket om å vinne skirenn etter skirenn i enda noen år. For ingen vet bedre enn Petter Northug jr. hva han har lagt i potten for å bli best i årene fra 2006 og frem til 2012.
Spørsmålet blir derfor om han har ork til nye år i ensomhet og smerte, der virkeligheten er like nådeløst tøff som drømmens oppfyllelse er sødmefylt. Er han alvorlig smittet av det gode liv, handler det om et virus som ikke slipper taket så lett.
Dessuten vet han at Dario Cologna er sterkere enn noensinne og bortimot umulig å velte ned fra tronen som er forbeholdt verdens beste.
På den annen side: Northug jr. er etter manges mening best i motgang.
stein.slettebak.wangen@adresseavisen.no
