Fremskrittspartiet har aldri engasjert seg i kvinnekampen. Men det er noe annet når det handler om muslimske kvinner.

- Siv Jensen generaliserer grovt når hun skjærer alle muslimske kvinner over én kam, skriver Adresseavisens politiske redaktør, Siri Wahl-Olsen. Foto: GEIR TØNSET

Frp kjemper mot «snikislamisering» av Norge. – Kampen mot radikal islam er vår tids viktigste kamp, sier Siv Jensen. Når hun tegner sitt skremmebilde, er hijab, kjønnsdelt undervisning, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse hendige skrekkeksempler å hente frem.

Det finnes ingen tvil om at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er grove overgrep. Det er kriminelle handlinger, forbudt etter norsk lov. I Norge ønsker vi heller ikke en kjønnsdelt skole, der jenter og gutter går hver til sitt i timene, særlig i gym og svømming. Bruk av hijab tåles, bare ikke i politiet.

Frp-formannens korstog har gitt rask uttelling på meningsmålingene. Altså durer hun videre mot alle som prøver å nyansere bildet. Hun angriper særlig kvinnebevegelsen.

- I det velmenendes navn overser de at det foregår grove overgrep mot enkeltmennesker i Norge, sier Siv Jensen.

Tidligere Ap-statsråd Karita Bekkemellem støtter henne langt på vei. I hijabdebatten bommet Bekkemellem da hun plasserte tildekking av kvinners hår som et overgrep på linje med kjønnslemlestelse. Hun mener som Jensen at kvinnebevegelsen er naiv når den bare går inn for dialog og humanisme i kampen mot undertrykking av muslimske kvinner.

Begge tar feil. Det finnes ikke noe parti eller noen i kvinnebevegelsen som godtar de overgrepene som begås mot en del muslimske kvinner. Men det er uenighet om hvordan de skal forhindres. Der Frp vil ha obligatoriske underlivsundersøkelser for å avdekke kjønnslemlestelse, vil andre partier satse på informasjon og dialog.

Frp forenkler og ser ikke at flere av de nye problemstillingene vi som flerkulturelt samfunn må forholde oss til, er komplekse. Det finnes ikke lettvinte måter å endre dypt rotfestede religiøse, kulturelle eller sosiale tradisjoner på. Det som er ulovlig, må bekjempes. Det som vi ikke liker, men som ikke er forbudt, kan vi velge å respektere eller argumentere imot. Da må vi ha kontakt.

Siv Jensen generaliserer grovt når hun skjærer alle muslimske kvinner over én kam. Det stemmer ikke at alle muslimske kvinner blir tvangsgiftet, lemlestet, voldtatt av sine ektemenn, tvunget til å gå med hijab eller at alle jenter blir nektet å svømme sammen med gutter. Men det skjer med noen, og det skal vi ikke akseptere.

Siv Jensen er intelligent, sterk, tøff, selvstendig. En likestilt kvinne. Hun har klatret til topps i et mannsdominert parti. I en drømmeverden skulle alle kvinner kunne nå så langt de ønsket, akkurat som Siv, og ha de samme rettigheter som menn. Men slik er det ikke.

Derfor har vi hatt en langvarig kvinnekamp. Inntil det parodiske, som formann Jensen nylig skrev i et debattinnlegg her i avisen. Frp har aldri stått fremst i kampen for likestilling eller mot vold mot kvinner. Partiet har programfestet at likestillingsloven må fjernes. Markedet ordner likestillingen, de flinke når uansett frem, mener Frp. I forrige uke ble det markert at vi har hatt denne loven i 30 år. Den har vært et nyttig redskap i arbeidet for likestilling mellom kjønnene.

Frp har en tvilsom tradisjon for å utpeke ulike grupper som skyteskive. Blant de første var enslige mødre, det har vært uføretrygdede og kriminelle. Nå er muslimske innvandrere hovedfienden. Det tjener partiets strategi at mange muslimske menn har uakseptable holdninger overfor sine døtre og kvinner. Slike menn bidrar selv med ammunisjon til Frps angrep på muslimer som gruppe.

Frp bruker muslimske kvinner som nyttige skremmebilder i kampen mot islam. Når partiet skal vinne velgere, passer det godt å fremstå som talsmenn for disse kvinnene.

Men «omsorgen» er ikke troverdig.

- Siv Jensen generaliserer grovt når hun skjærer alle muslimske kvinner over én kam, skriver Adresseavisens politiske redaktør, Siri Wahl-Olsen. Foto: GEIR TØNSET