At de store teknoselskapene overvåker hvert et klikk du legger igjen på nettet, er knapt en hemmelighet. Sjekker du prisene på et par fjellstøvler, blir du spammet ned med reklame for de samme fjellstøvlene i månedsvis. Selv etter at du har kjøpt dem. Og skulle du, gud forby, begi deg ut i det minefeltet det er å kjøpe noe snasent til madamen til jul, kan du ikke åpne Facebook i åpent kontorlandskap før langt utpå sensommeren.
Men har du noensinne kjent på følelsen av at de overvåker tankene dine også? For noen år siden skulle jeg felle noen grantrær på tomta. Et prosjekt som potensielt kunne påføre nabolaget både dårlig stemning og riper i dekkbeisen. Mine ukyndige hender og nyinnkjøpte motorsag fristet lite. Men før jeg i det hele tatt hadde rukket å be Google hoste opp noen lokale tømmermenn med både klatresele og øyemål, dukket opptil flere av dem opp i feeden.
Putekrig
I helga skjedde det igjen. Få timer etter at jeg hadde trukket den første rustne spikeren ut av en falleferdig terrasse, rant det inn med videoer av barske og verktøyfaglig velutstyrte menn som velvillig viste meg hvordan jeg kan bygge en ny.
Coop, derimot, må ta seg sammen. Kraftig. Det er liten vits i å tilby meg noen tiere i avslag på en dunk terrasselysner, hva nå enn det er, når jeg nettopp har revet hele skiten.