Akkurat slik Stavanger i sin tid tok grep og ble «oljehovedstaden», har vi i Trøndelag nå en gyllen sjanse til å skape et industrielt tareeventyr – om vi spiller kortene våre rett.
Tareplanter er som et kinderegg. De binder mye CO₂ mens de vokser og vil dermed hjelpe klimaet. De kan bli byggeklosser i nyttige produkter – fra mat og medisiner, til emballasje og bygningsmaterialer. Slik kan de også skape mange nye arbeidsplasser på steder som blir med i en verdikjede for dyrking og foredling av tare.
En fersk studie Sintef har gjort for Trøndelag fylkeskommune, viser at Trøndelag har landets beste forutsetninger for å skape slike verdikjeder.
Situasjonen ligner på den Norge befant seg i for vel 50 år siden. Lille julaften 1969 fikk myndighetene beskjed om funnet av Ekofisk, Norges første drivverdige oljefelt. Omtrent samtidig begynte landets oppdrettsnæring å røre på seg.
Oljeproduksjonen startet alt etter 18 måneder. Nye forvaltningsetater og studier ble raskt etablert. Derimot brukte vi de 20–30 neste årene på å diskutere om oppdrett var noe å satse på.
Alle vil ha barn. Ingen vil ha ungdommer
Nå står vi overfor et lignende valg. Skal vi gi tarenæringen en fremdrift à la oljenæringens oppstart – eller bruke 20–30 nye år på å komme ut av startgropa?
Tang- og tarenæringen har en dobbelt positiv bærekraftseffekt. Ikke bare binder den CO₂. I tillegg er produktenes viktigste nåværende bruksområde mat. Når oljen etter hvert skal trappes ned, er vekst innen nettopp matproduksjon i sjøen blant det som skal kompensere for inntektstapet.
Utnyttelse av tare vokser som industri over hele verden. Globalt framskaffes nesten all denne taren ved dyrking. Bare tre prosent er høstet vill tare.
Basert på naturgitte forutsetninger, industriell erfaring og et sterkt biologisk og teknologisk fagmiljø (NTNU og Sintef), har Trøndelag nå en unik mulighet til å dyrke og foredle tare.
I det regionale samarbeidsprosjektet Grønt industriløft Trøndelag (SIVA, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Trøndelag fylkeskommune) er nettopp bioøkonomi en viktig verdikjede. Verdiskapingen innenfor blå og grønn sektor i Trøndelag er betydelig.
Samtidig må næringsutviklingen i større grad ta hensyn til knappe ressurser som kraft, areal og infrastruktur. Dette danner grunnlaget for industrielle symbioser der tare fra trøndelagskysten er en del av løsningen.
Takk for meg, Coop
Landsdelen har industri i alle sektorer som trengs for å få til produktutvikling på feltet. Alt ligger til rette for en serie vinn-vinn-koblinger.
På den ene siden vil tareindustri eksempelvis trenge varme til tørking. Dette kan leveres av lokale smelteverk, som til gjengjeld vil få omsatt mer overskuddsvarme og kan få grønne erstatninger for innsatsfaktoren kull og koks.
På den andre siden vil tareindustri vil by på blant annet råstoff som vil gi emballasje- og treforedlingsindustri en sjanse til å lage biobasert emballasje. Tare kan også bli til biokull som kan brukes til jordforbedring.
Karbonbinding i hav, skog og jordbruk er en viktig strategisk satsing for Trøndelags klimaomstilling. Så hvorfor vente? Sammen har trønderske industriaktører, investorer, forvaltere og forskere en unik mulighet til å utvikle en bærekraftig tarenæring av stort format.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!