Ikke hør på laksemilliardærene, det er ikke de som rammes av pris-krisa. Vi lever i en tid med store utfordringer vi skal løse sammen. Mange vanlige folk sliter nå på grunn av de høye prisene i butikken, blant annet på laks. Dette viser at vi har en forskjellskrise. Og selv om det er de på toppen som syter mest, er det ikke dem det er synd på.

Det er fortsatt lønnsomt å utnytte naturressursene i Norge. Noen av landets rikeste, som John Fredriksen, Møgster-familien og Witzøe, håver fortsatt inn milliarder. Laksemagnatenes rikdom bygger på norske naturressurser og arbeidstakere, mens prisstigningen på laks går ut over vanlige folk. Laksegigantene Salmar, Mowi og Lerøy presenterte resultater for andre kvartal med milliardutbytter til eierne. Likevel har vi blitt servert trusler om å flytte fra landet og å saksøke staten. Laksemagnatene har feilaktig påstått at lakseskatten ødelegger kysten, koster arbeidsplasser og bremser investeringer. Kvartalstallene viser noe helt annet: 1 milliard betales totalt i utbytte fra Fredriksens Mowi, og 2,7 milliarder utbetales fra Witzøes Salmar.

Laksemilliardærene har brukt alle triks i boka for å trenere, forvirre og avspore debatten om en rettferdig grunnrenteskatt på havbruk. Det blir tegna et skremselsbilde om at det blir mørkt i husa og fraflytta langs kysten om ikke dagens ordning får fortsette. Fisken og fjordene er en viktig del av Norges rikdom. I generasjoner har havet gitt oss mat og jobb, det skal det også i fremtiden, men det krever at vi forvalter ressursene våre godt og rettferdig, og lakseskatten er en start.

En grundig NOU ligger til grunn for beslutningen om å innføre lakseskatt. Anbefalingen var å dra inn deler av den grunnrenta oppdrettsselskapene henter ut. I mange år har de fått hente den ut skattefritt. Et stort flertall på Stortinget er for skatten i en eller annen form, fra Høyre til Rødt. Heldigvis klarte Rødt, regjeringen, Pasientfokus og Venstre til slutt å samle seg om en moderat modell som kunne få flertall i Stortinget.

Når Witzøe nå truer med å dra til Sveits, er det fordi han vil ha fjordene og havet vårt, men ikke skattesystemet. Skatten bidrar til det velferdssystemet som har bidratt til at hans bedrift har kunnet vokse. Det er et hyklersk angrep på demokratiske beslutninger. Det siste grepet, med å saksøke staten for å innføre et bunnfradrag som skjermer små aktører, er enda en slik paradoksal avsporing. Når de kritiserer formuesskatten er problemet at utenlandske eiere ikke betaler, mens nå er tydeligvis problemet at de skal gjøre det: Mowi argumenterer med at lakseskatten vil ramme utenlandske investorer. Det blir for absurd.

Norge bør aldri konkurrere med skatteparadiser som Sveits i å ha lavest mulig skatter. I stedet bør vi innføre exit-skatt, formuesskatt på norske statsborgere i utlandet og tette hullene i skattesystemet for å stanse skatteflukt.

I ei tid hvor folk ligger våken om natta i angst for renta på lånet, foreldre kutter i egen middag for å ha nok til ungens matpakker og 100 000 husholdninger står i køene til matutleveringer, er det helt nødvendig med større omfordeling i samfunnet. Vi kan ikke lenger prioritere de som sitter på toppen og tjener seg søkkrike på norske naturressurser og arbeidskraft. Vi må sikre alle de i samfunnet som kjenner sulten og pris-krisa på kroppen.

Torsdag 31. august inviterer Studentersamfundet og Adressa til valgdebatt & politisk nachspiel. Les mer her!

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!