Rosenborg snubler og treneren vakler. Hvor lenge får Jan Jönsson styre mot stupet?
Fem tap på rad gjør noe med folk som liker å pryde seg med mottoet «Stolt fortid – stor fremtid». Det var ingen stolthet over Rosenborg i går og lite som peker mot en stor fremtid.
Like ille som resultatene er prestasjonene RBK har levert den sist tiden. Kampene fremstår som et langt gjesp, eller som kaptein Micke Dorsin så treffende sa det da han gikk av banen i går: «… ingen ting som stemmer».
For meg ser det ut som om alt som var av vinnerkultur er borte, og med den forsvinner også yrkesstoltheten. Dette mannskapet skal ikke slippe seg så langt ned at de taper for Fredrikstad på hjemmebane. Når et så godt lag taper fem på rad, lider det av en alvorlig sykdom.
Det er mange sykdomstegn i denne spillergruppen. Et av dem er at gode spillere blir dårligere etter å ha vært en stund på Lerkendal. Jeg bare nevner John Chibuike, Borek Dockal, Mix Diskerud, Tarik Elyounoussi, Tore Reginiussen, Steffen Iversen og Cristian Gamboa. Kanskje kan vi ta med Rade Prica og Daniel Örlund også. Da har vi vel nevnt så godt som alle de tunge innkjøpene?
Alvorlig for treneren er det at strukturen i spillet ikke blir bedre desto lenger han holder på. Det så bra ut på sensommeren som en konsekvens av fire gode spillerkjøp. Slik var det dessverre i fjor også. Laget blomstret etter nyanskaffelsene, men falt sammen i serieinnspurten. Det forteller meg at det kanskje er de nye spillerne som gir laget entusiasme og ikke treneren.
Når ikke det siste halmstrået om å vinne gull, eller i det minste en sølvmedalje, sporer til mer innsats, så får jeg følelsen av at Jan Jönsson ikke bare har tapt publikums tillit. Han har tapt garderoben også.
I fjor var det lett å unnskylde Rosenborg-treneren med de rammebetingelsene han hadde. Etter det siste overgangsvinduet må man grave dypt etter unnskyldningene. Og jeg kjøper ikke slike som tett kampprogram osv. I så fall er laget for dårlig trent også. At de samhandler for dårlig ser vi alle.
Spørsmålet nå er hva de mener på styrerommet. Styreleder Ivar Koteng har gitt seg selv to år på å få orden på klubben. Han har fått orden på mye og mangt, men det viktigste gjenstår. Tør han gå på en sesong til i den forvissning at Jan Jönsson er mannen som kan løfte RBK tilbake til toppen? Det som skjer i Molde gjør det ikke enklere.
Vi har hørt at hele klubben forsikrer at Jönssons prosjekt står fjellstøtt. Hva er nå forresten prosjektet hans? Uttalelser som at Jönsson står fjellstøtt skal man ta for hva det er; et desperat forsøk på å gi treneren arbeidsro i en turbulent periode.
Lederskapet på Lerkendal står i tydelig kontrast til det vi ser i Molde. Der får treneren spillerne til å jobbe hardt som et kollektiv med ganske bra samhandling. RBK får for lite ut av det største budsjettet og det jeg mener er den beste spillerstallen. Strømsgodset ydmyker RBK i det perspektivet.
Styret har gjort et bra grep ved å ansette Bård Wiggen som assistenttrener. Med sin brede erfaring fra tre ligaer har han sikkert mye å tilføre Rosenborg. Wiggen er en dyktig mann på treningsfeltet. Ingen tvil om at han styrker sportslig avdeling.
Slik jeg ser det har Rosenborg-styret nå to valg. Enten å fortsette med Jan Jönsson i den tro at Wiggens inntreden vil veie opp for eksisterende svakheter. Eller å ta det unevnelige grepet som jeg faktisk trodde Rosenborg var ferdig med for en stund.
Administrasjonen skjelver nok litt ekstra med tanke på sesongkortsalget for 2013. Kan bli en blytung jobb. Slikt må også styret skjele til.
Etter at trenere i det siste tiåret kom og gikk i en nesten like stri strøm som trafikken i svingdørene på et kjøpesenter, ble det investert mye i å kvalitetssikre ansettelsen av Jan Jönsson. Hans CV fra Stabæk var formidabel og hans personlighet gjorde ham enda mer interessant. Så sterkt sto Jönsson at klubben avslo enhver invitt fra trenerlegenden på Fannrem. Angrer de i dag mon tro?
Det skal sitte langt inne å avsette en trener midt i avtaleperioden, og det sitter ekstra langt inn for en klubb som har gjort trenerbytter til en ubehagelig arbeidsform. Ekstra vanskelig er det å kvitte seg med en så likandes kar som Jan Jönsson er.
RBK-ledelsen lyver hvis de gjentar at Jönsson står fjellstøtt i dag. Jeg er redd tapet for Fredrikstad koster både han og klubben dyrt, veldig dyrt.