Selv med en aktiv EU-politikk, trenger regjeringen mer enn en uke på å rive den høyeste tollmur i Europa.
Før gruppemøtet i går ettermiddag fikk Venstre beskjed om at Landbruksdepartementet ikke har svart på de ti spørsmålene partiet har stilt om konsekvensene ved en reversering av ostetollen. Det er på den ene siden ikke overraskende, på den andre siden intet problem for Venstre, men åpenbart plagsomt og krevende for regjeringen. Uten Venstres støtte er det ikke flertall i Stortinget for å rive tollmuren mot EU på blant annet ost.
Spørsmålene Venstre stilte for en uke siden, med leveringsfrist i går, var ment å skulle gi partiet et grunnlag for å si ja eller nei til å reversere ostetollen den rødgrønne regjeringen innførte fra nyttår i år. Venstre var imot tolløkningen i likhet med regjeringspartiene, men har argumentert med at det reiser nye problemstillinger å fjerne den etter at tollsatsene har gått seg til i løpet av året.
Mens landbruksbyråkratene jobber, har Erna Solberg (H) hatt sitt første møte som statsminister med Brussel og Hellas. Hun levner ingen tvil om at misnøyen med ostetollen er stor, særlig i EU-parlamentet, men også i Kommisjonen. Med en egen Europa-minister, Vidar Helgesen (H), ønsker regjeringen å markere en mer aktiv EU-politikk. Men hans første fremstøt har skapt de parlamentariske problemene her hjemme. Han sikret seg ikke politisk ryggdekning før han varslet Brussel om at ostetollen skal bort.
Venstre har stilt spørsmål som nesten betinger en stortingsmelding eller to. Det er ikke gjort i en håndvending å levere alle svarene som tollmuren reiser i forhold til EØS-avtalen, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og landbruksoppgjøret til våren. Ikke mindre enn tre statsråder står ansvarlig for saksfeltene. EØS er Vidar Helgesens områder. WTO er utenriksminister Børge Brende (H) sitt ansvar. Og landbruket tilhører Sylvi Listhaug (Frp).
EU synes langt mer provosert over tolløkningene enn det den forrige regjeringen skapte inntrykk av. Unionen er fortsatt i økonomisk krise, er enig om ikke å møte den med proteksjonisme, og det er akkurat det Norge har gjort. Tolløkningen er ikke i strid med EØS-avtalen, men EU mener den strider mot intensjonene om frihandel.
Kritikken mot regjeringens måte å håndtere ostetollen på inneholder også påstander om å selge seg billig. Om kort tid skal vi i forhandlinger med EU om de norske EØS-bidragene. Da kan det være lurt å ha noe å gi for et søkkrikt land i møte med en union i krise. 14 milliarder kroner over fem år er dagens bidrag. Det er ikke småpenger for et land som ikke er medlem.
Det er avgjørende for Norge å ha et godt forhold til EU, vår viktigste handelspartner. Faren for straffereaksjoner på fisk, som Adresseavisen meldte i går, er ikke til å kimse av. Fisken er svært viktig, men det er mye mer. Årlig selger vi varer til EU for 750 milliarder. Tilgangen til det frie markedet er i særklasse viktig. Den har sin pris.
Høye tollmurer er ikke løsningen, men problemet.