Det er et spørsmål om vilje til å utvikle regionene og knytte de største byene tettere sammen.
For å realisere høyhastighetsbane må dagens jernbanepolitikk inn på helt nye og fremtidsrettede spor. Utredningen Jernbaneverket har overlevert, viser at full utbygging av lyntog vil koste 900 milliarder kroner. Tallet nærmer seg et helt statsbudsjett. Men prislappen inneholder banestrekninger som er helt hinsides.
Dagens ramme for jernbaneinvesteringer er fem milliarder i året. Dermed vil det ta nesten 200 år før lyntogene er på skinner. Prosjektet betinger derfor politisk kreativitet og visjoner som hever blikket opp fra skinnegangen. Flytoget til Gardermoen er beviset på at det økonomisk umulig var mulig. Med et lite pennestrøk var over seks milliarder investerte kroner slettet, og den nye banen har siden vært en økonomisk suksess.
De ivrigste tilhengerne av lyntog minner om at det kostet et statsbudsjett å bygge Bergensbanen i sin tid. Dessuten er de fleste samferdselsprosjektene samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Men de blir altså realisert likevel, fordi det er politisk vilje til å bygge landet. Miljøgevinsten lyntog kan gi er kanskje mindre enn før antatt. Men den distrikts- og regionalpolitiske effekten er større enn alle tidligere har trodd, viser Jernbaneverkets utredning. Derfor kan lyntog bli en ny motor for den regionale utvikling. Miljøgevinsten kan komme etter hvert.
Passasjergrunnlag gir mer enn nok til lønnsom drift, dersom investeringskostnadene slettes. Markedet for lyntog er best på Sørlandsbanen, men ingen banestrekning gir lavere investeringskostnader enn Trondheim-Oslo, særlig gjennom Østerdalen, men også via Gudbrandsdalen. Likevel peker Jernbaneverkets utredning på Sørlandet som et naturlig førstevalg.
Det minner om en politisk kortslutning fordi den første bøygen er investeringskostnadene. Trondheim-Oslo er den suverent beste løsningen målt mot alle faktorer, viser konkurrerende utredninger. Men for å ta investeringene først, er det alltid lettere å løse problemene når kostnadene nesten kan halveres. Trondheim-Oslo vil koste 355 millioner per kilometer. Sørlandsbanen kommer på over 500 millioner per kilometer. Passasjergrunnlaget gir positiv drift også på Dovrebanen. I tillegg kan den bygges også for godstransport, i motsetning til de andre banene. Dessuten er det ingen baneløsning her i landet som kan overføre flere flyreiser til tog enn Trondheim-Oslo.
Lyntog Bergen-Stavanger er skrinlagt av alle. Høyhastighetsbane mellom Oslo og Bergen kan ikke ta godstrafikk på grunn av høydeforskjellene, og banen betinger en bru over Hardangerfjorden av en type som aldri før er blitt bygd. Sørlandsbanen krever mer tunneler enn linjer i åpent landskap, og vil ha store problemer med svingene dersom den skal innom de store byene underveis.
For å realisere visjonen om lyntog, er det enkleste og billigste det beste. Det er Trondheim-Oslo.
Det er bred politisk entusiasme for lyntog. Bare Frp, som ellers har mye oljepenger de gjerne vil bruke, er totalt avvisende. Første bud for å lykkes er politisk medvind. Norske politikere har ikke for vane å tenke stort.
Lyntog er større enn stort.
