La læreren være lærer

Det er en måned siden 60000 5-6-åringer startet på sin første skoledag, fulle av forventning og spenning om hvordan skolegangen og fremtiden skal bli. Barna er fortsatt nye i skolen, men allerede nå begynner lærerne å se hvem som klarer seg bra og hvem som kan stå i fare for å falle ut før de har fullført videregående opplæring.

Hvis vi ikke gjør fundamentale endringer i skolepolitikken, kommer 15000 av de nye førsteklassingene til å ikke bestå videregående opplæring. Det rammer den enkelte som kommer til å stå bakerst i køen i søkingen etter jobb og inntekt. Det rammer også samfunnet som går glipp av arbeidstakere med nødvendig kompetanse til å utføre fremtidens oppgaver i næringsliv og velferd. Frafallet i norsk skole har vært konstant i 20 år. Hvis vi fortsetter å gjøre det samme som før, er det overveiende sannsynlig at problemene også kommer til å være de samme. Vi må tenke helt nytt.

I fjor bestemte jeg meg for å følge en skole i Trondheim, min egen barneskole Nardo, i ett år. Gjennom jevnlige besøk fikk jeg lære om skolehverdagen til elever og lærere, jeg fikk se hva de lykkes med og hva de strever med, og ikke minst fikk jeg større innblikk i hva vi som politikere kan gjøre for at lærerne skal kunne lykkes i å hjelpe mange flere elever. Erfaringene fra dette året ble til boka La læreren være lærer – Veien til en skole der alle kan lykkes. Boka beskriver en ny skolepolitikk, som til dels bryter med den politikken som har vært ført av ulike regjeringer de siste 20 årene.

Forslagene bygger på dagens skolevirkelighet og på forskning og kunnskap om hva som må til om vi skal klare å skape en skole for alle. Her er noen av de viktigste:

- Sørge for mye bedre oppfølging av elever som sliter tidlig i skoleløpet. I dag kommer hjelpen først og fremst i ungdomsskolen, og da som reparasjon som følge av år med mangel på læring, mestring og motivasjon. I dag brukes tre ganger så mye ressurser på ekstra oppfølging av tiendeklassinger som førsteklassinger. I fremtiden må hjelpen komme mye tidligere.

- Innføre en lese-, skrive- og regnegaranti som sørger for at alle barn ved utgangen av andre trinn kommer opp på et godt ferdighetsnivå. Alle elever må følges tett opp slik at de tidlig i skoleløpet tilegner seg de grunnleggende ferdighetene som er nødvendig for videre læring.

- Innføre tydeligere læreplaner med kompetansemål på hvert trinn. I dag er det for eksempel ingen mål for lesing, skriving og regning i første trinn. Vi trenger læreplaner med tydelige forventninger om hva elevene skal lære hvert år, tydeligere mål for progresjon og klare krav til hvilket nivå alle elever skal være på.

- Sørge for at lærerne i skolen har nok tid til å følge opp hver enkelt elev. Stortingets enstemmige satsing på videreutdanning for lærerne er bra, men bedre kompetanse hjelper lite hvis ikke lærerne har tid nok til å bruke den. Vi må ansette flere lærere og gjøre en mye kraftigere innsats mot byråkrati som stjeler tid som kunne vært brukt til å følge opp elever som trenger ekstra hjelp og støtte.

- Bygge et mye sterkere lag rundt elevene. En del av frafallet skyldes psykiske problemer hos elevene – som angst, depresjoner og spiseforstyrrelser. Mange opplever også ustabilitet og utrygghet i hjemmet. Ved å styrke skolehelsetjenesten gir vi elevene trygghet i hverdagen, samtidig gir vi lærerne mer tid til å være lærere.

- Forsterke rådgivningen i ungdomsskolen. I dag gjør mange elever valgene sine nesten i blinde uten god nok kjennskap til de ulike utdanningsmulighetene. Resultatet er at mange velger feil, og mislykkes. Først når blir de fanget opp igjen av oppfølgingstjenesten, får de omfattende råd og veiledning. Vi bør heller sørge for å gi god veiledning før elevene velger utdanningsprogram.

- Skape en mer praktisk yrkesutdanning, hvor elevene har mulighet til å komme ut i bedrift allerede fra første trinn i videregående opplæring. Vi må gjøre utdanningen mer fleksibel, så elevene kan veksle mellom skole og bedrift og se sammenhengen mellom teori og praksis. I tillegg må vi sørge for nok lærlingeplasser.

- Gjøre lærerutdanningen til en reell profesjonsutdanning med omfattende praksis, spesialisering og høy intensitet. Her kan vi hente inspirasjon fra medisinutdanningen.

Disse, og mange andre forslag i boka, bygger på det siste tiårets store fremgang i skoleforskningen. Vi vet mer enn noen gang hva som virker, og hva som gir økt læring og økt kunnskap. Da må partiene ut av dogmatiske skyttergraver og legge bort forslag om karakterer i barneskolen, systematisk nivådifferensiering og resultatbasert lærerlønn som går på tvers av rådene fra forskerne. Skal skolen bli bedre, må vi samles om det som faktisk virker.

For 12 år siden var jeg saksordfører for barnehageforliket på Stortinget. Vi lykkes i å få alle partier til å gå sammen om en storstilt satsing på lovfestet rett til barnehageplass, billigere barnehager og flere ansatte. Støtten til barnehager er økt med 20 milliarder kroner og 150000 flere barn har fått heltidsplass. Tiden er kommet for et tilsvarende tverrpolitisk løft for skolen. Det vil være den beste investeringen vi kan gjøre for fremtiden.