Den norske velferdsmodellen har vært preget av en offentlig sektor som tar ansvar for at vi alle har et økonomisk og sosialt sikkerhetsnett som sørger for at vi får de tjenester vi trenger uavhengig av hvem vi er. Samtidig som staten har ansvaret har vi hatt en blandingsøkonomi hvor både kommersielle og ideelle aktører deltar. Dette har gitt oss et mangfold som har gitt bedre tjenester tilpasset den enkelte.

Nå har imidlertid regjeringen nedsatt et utvalg som har som oppgave å fase ut kommersielle aktører, en av de tre bærebjelkene i vår velferdsmodell.

Eksemplene er mange på hvordan kommersielle aktører har spilt en viktig rolle for vår velferd. Vi ville ikke oppnådd full barnehagedekning så raskt uten hjelp fra de private som nå utgjør 40–50 prosent av alle barnehager. Foreldreundersøkelser viser år etter år at de private barnehagene kommer bedre ut enn de kommunale. Når antall flyktninger har økt har private aktører stilt opp. Det offentlige er ikke rigget for å håndtere store svingninger. Også under koronapandemien har private aktører bidratt.

Det er flere grunner til at vi trenger et mangfold av aktører i velferdstjenestene. En viktig grunn er at det skaper innovasjon, og offentlige, ideelle og kommersielle aktører kan lære av hverandre. Trondheim kommune sliter med å skaffe nok ansatte i helsetjenesten. Samtidig ser vi at et privat sykehjem som Kystad ikke sliter på samme måten. Og de har også mye lavere sykefravær.

En annen viktig grunn er at det gir oss større valgfrihet. BPA, eller Brukerstyrt Personlig Assistanse, ble rettighetsfestet av Solbergregjeringen. Ordningen sørger for at brukeren eller dennes pårørende blir arbeidsgiver og bestemmer hva assistentene skal gjøre. Det handler om å sette brukeren i førersetet i eget liv. Og i kommuner som Trondheim bestemmer han eller hun selv hvilken kommersiell eller ideell aktør som skal administrere ordningen. Er de ikke fornøyd kan de bytte. Dessverre har mange måttet kjempe hardt for å få sine rettigheter til BPA i rødgrønne Trondheim.

Ordningen med Fritt behandlingsvalg, som nå blir avviklet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har også vært en viktig rettighet for pasientene. Det er ikke uten grunn at for eksempel rusmisbrukernes organisasjoner har vært tilhengere av en ordning som har gitt noen av de svakeste i samfunnet rett til å velge hvor de skal få hjelp.

Å fjerne en av de tre bærebjelkene i den norske velferdsmodellen vil svekke velferdstilbudet, øke kostnadene, minske innovasjonen og redusere brukernes valgfrihet. En sosialisering av velferdstjenestene vil gjøre pasienter og brukere til tapere.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.