Jo mildere Høyre er både i retorikk og politikk, jo større blir partiet. Og nå blir også Venstre løftet opp og frem av den nye høyrebølgen.
Uten mye styr og store fakter, er det politiske Norge i ferd med å endre både form og farge. Den politiske lammelsen etter terroranslaget 22. juli har trolig sluppet taket. Heller ikke økonomikrisen i Europa, med alle de fordeler den kan gi en regjering med tre statsbudsjetter på bok, later til å stoppe velgerflukten fra de rødgrønne til de borgerlige.
Holder stemningsbølgen seg i halvannet år til, kan Høyre-leder Erna Solberg komme til å gjøre historiens største comeback ved valget i 2013. Partiet som for få år siden var nede på vel 14 prosent, er nå mer enn doblet, og størst av alle, ifølge flere meningsmålinger. Den siste målingen som Aftenposten presenterte i går, gir Høyre 33,3 prosent oppslutning. Arbeiderpartiet ligger nesten tre prosent under, og velgerne de hadde i 2009 rømmer over til Høyre, viser bakgrunnstallene.
Selv Høyre-folk kommer i tvil når de blir spurt om en forklaring på suksessen meningsmålingene angir. Det kan være den nye stilen, der egen politikk presenteres i stedet for å bruke retoriske krefter på motstanderne. Det kan være et ønske om en ny kurs, og det kan være resultat av at regjeringen sliter. Målt i kroner på statsbudsjettet, er det ikke så mye som skiller Ap og Høyre. I debattene de prøver seg på, er det til tider enda mindre som skiller. Det vil si; noen ganger er de så enige at det blir ingen debatt.
Nye Høyre ligner stadig mer på sitt svenske søsterparti, Moderaterna. De har satt sosialdemokratene sjakk matt, utløst lederkrise og fornyet styringen av Nordens fremste sosialdemokrati. I Høyre er pengetellerne, med alle sine skattegreier nærmest borte, mens de sosiale er mer fremme enn noen gang. Lykkes Erna Solberg med det hun nå holder på med, kan hun bli den største Høyre-lederen i historien. Det bare forsterker en mulig suksess at hun var nær ved å bli sparket, da partiet lå på sitt laveste.
Men Erna er ikke alene på solsiden. Trine Skei Grande, Venstre-lederen som overtok Lars Sponheims konkursbo, kommer som en rakett på meningsmålingene, målet innenfor normalen for partiet som har vært i krise siden Røros-splittelsen. Aftenpostens måling gir Venstre 7,4 prosent oppslutning, altså nesten en dobling siden partiet falt under sperregrensen i 2009. TV2s desembermåling tidligere i uken går i samme retning både for Høyre og Venstre.
Flertallet de borgerlige har hatt i over to år er nå så stort at en allianse er omtrent like stor om Høyre velger Frp eller sentrum. I tillegg viser flere målinger at KrF ikke nødvendig er for borgerlig flertall, noe som er interessant på begge sider, men kanskje farlig for KrF. Problemene i Frp, og partiets reduserte oppslutning, har åpenbart bedret klimaet på borgerlig side. Venstre-folk rundt i landet er nå villig til samarbeid, og i Stortinget har opposisjonspartiene stått samlet om flere budsjettmerknader, for eksempel om helse.
Men det er lenge til neste valg – og mye kan skje.