Trondheim kommune er i ferd med å sette klimamål som er mindre ambisiøse enn det flertallet lovte etter kommunevalget i fjor.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.
Senker seg: Utsikten fra Bybrua til brygger, elv og padlere vil være flott også i fremtiden, selv om politikerne i Trondheim er i ferd med å senke klima-ambisjonene. Foto: Christine Schefte

Bystyret i Trondheim skal fornye kommunens og byens klimamål. Dokumentet som har navnet «Kommunedelplan: energi og klima 2017 – 2030», avløser en tilsvarende plan fra 2010. I klimaplanen er det overordnede målet at utslippene i Trondheim skal reduseres med 80 prosent i 2030, målt fra 1991-nivå. Det blir i planforslaget understreket at dette er et meget ambisiøst mål. Men er det egentlig det?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Klimatrøbbel over hele linja

Etter kommunevalget i fjor lanserte sentrum-venstrepartiene, som har flertall i bystyret, en ambisjon om 70 til 90 prosent utslippskutt fra 1991 til 2030. I de samme partienes budsjettforslag for 2016 blir dette strammet til med formuleringen «opp mot 90 prosent». Rådmannens forslag er altså mindre ambisiøst enn øvre del av den politiske ambisjonen. Ambisjonen om 80 prosent kutt har passert formannskapet uten innvendinger.

Om ambisjonen skal være 80 eller 90 prosent CO2-kutt, vil det uansett stille svært store krav. For å få det til må holdninger og daglige rutiner endres, og ikke minst krever det rask utfasing av fossildrevne biler. Transport er den største kilden til klimautslipp i Trondheim. Når utfordringen blir formidabel selv i lille og relativt enkle Trondheim, sier det mye om hvor formidabel oppgaven med det grønne skiftet blir i andre byer og land.

Det største punktutslippet i Trondheim er fjernvarmeanlegget på Heimdal, som står for en firedel av byens utslipp. Ambisjonen i energi- og klimahandlingsplanen viser at selv om Trondheim ikke har tungindustri som slipper ut CO2, er det likevel nødvendig med teknologiske nyvinninger og store løsninger for å lykkes. I planen blir det slått fast at det er lite å gjøre med utslippet fra fjernvarmeanlegget før det kommer teknologi, økonomi og logistikk for karbonfangst.

Det som kan bli et av Trondheims viktigste klimatiltak er ikke bare kutt i egne utslipp. Kommunen og andre offentlige etater bør bli laboratorium for utprøving av klimateknologi. Det kan fremme teknologiutvikling, men vil også by på vanskeligheter av formell art, fordi offentlige innkjøp er strengt regulert. Det finnes omveier for innovasjoner, men det gjenstår å se hvordan disse reglene vil bli brukt.

Utslippskutt er ikke bare et globalt spørsmål. Skal den store dugnaden gi resultater, må det handles lokalt.