Hvis vi fikk vite at vi ved ett enkelt tiltak kan redusere risikoen for brystkreft med seks prosent for hvert år vi gjennomfører det, ville vel mange være enig i at det høres flott ut?
Få helsefremmende tiltak kan skilte med en slik bonus. Saken er bare at det denne gangen dreier seg om amming. Da blir det på et snodig vis mer komplisert.
EU kom i fjor ut med 12 råd for å forebygge kreft. På listen med røykeslutt, mosjon og vektnedgang, har EU har også med amming, på grunn av forskning om mange helseeffekter, også for mor. Man skulle ikke tro at norske medier eller folk har fått med seg dette, i en tid da det er mye fokus på hvordan få bukt med kreft i befolkningen. Mitt inntrykk er at amming som helsefremmende faktor har druknet i prat om såre pupper, våkenetter og såkalt ammepress. Puppen som matfat har også havnet i kryssilden på den likestillingspolitiske arena. Dette fordi det i en tid da politikere ivrer etter å få mor ut i arbeid fortest mulig etter fødsel, blir en konflikt med de offisielle ammerådene. Rådet er kort fortalt, fullamming opp mot seks måneder og hele første leveår om mor og barn trives med det.
Den siste uken har amming kommet i fokus igjen, med bakgrunn i at Helsedirektoratet i disse dager kommer med oppdaterte retningslinjer for spedbarnsernæring. Uenigheter innad i arbeidsgruppen har kommet til overflaten, mediesaker har vist dette. Sakens kjerne er fullamming, og striden står om hvorvidt det er riktig å anbefale mor å fullamme frem til seks måneder eller om hun skal starte med annen kost fra rundt fire måneder. Undertegnede har selv deltatt i gruppen, og kan skrive under på at forskning kan leses på flere måter, og at ting er mer sammensatt og komplekse enn de først ser ut til. Forslaget sier blant annet at «Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt kun få morsmelk de første seks månedene».
Det understrekes at mor og barn må finne ut om de får det til og trives med det, men direktoratet støtter seg på omfattende internasjonal forskning, i likhet med WHO, og den amerikanske og britiske barnelegeforeningen sier også det samme. Danskene kom nylig med nye anbefalinger, og sier så å si det samme som Norge. Så vi er absolutt ikke i særstilling når vi anbefaler fullamming opp mot et halvt år.
Det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet kom i år ut med «Breastfeeding series», der de har gått gjennom ulike effekter og konsekvenser av amming, både medisinsk og sosioøkonomisk. De sier «Breastmilk makes the world healthier, smarter and more equal». De finner lavere infeksjonsrate, høyere intelligens samt bedre helse for mor ved lengre ammeperiode, både full- og delamming. Dette gjelder både i vestlige land og lavinntektsland.
I Norge har vi en høy forekomst av amming. Tegn tyder på at toppen er nådd, færre ammer nå til ett år, nemlig 35 prosent. Under 17 prosent fullammer barnet sitt ved seks måneder.
Skal jeg være ærlig, så syns jeg ikke dette er tall å være stolte av. Jeg er heller ikke er overrasket. Det er ikke mange andre «helsefremmende» tiltak som er heftet med like mye følelser, meninger og råd. Puppene våre er følsomt område på alle vis. Jeg vet at det er utfordrende å amme. Det medfører ømme pupper, våkenetter, og en følelse av mislykkethet om det ikke går som man tenker. Mange mødre trenger mye råd, hjelp og ro i starten, og dessverre er det ofte en mangel på dette. Da kan veien til å gi råd om morsmelktillegg eller tidlig slutt på ammingen bli kort.
Kjendiskokken Jamie Oliver gikk nylig ut og slo et slag for økt amming i Storbritannia, hvor raten er svært lav. Han har fått både støtte og så ørene flagrer, og fått kjent at amming setter følelser i kok. Det har også en irsk anerkjent barnelege jeg møtte nylig. Han fortalte at amming er så å si lik null i Irland, og at det er enklere å snakke om både pedofili i den katolske kirken og abortsaken, enn å prøve å fremme amming. Amming er et ikke-tema i Irland, av mange ulike grunner, som han heller ikke skjønte.
Vi må respektere dem som ikke vil og støtte dem som ikke kan. Og vi må huske at det går bra å vokse opp uten pupp. Vi kan imidlertid ikke lage helseråd ut fra samvittighet, skam eller at noen kjenner press. Da er vi ille ute, enten det gjelder amming, vektråd, mosjonsråd eller andre helseråd der noen kjenner at de kommer til kort.
Morsmelk er flott og det er godt, det kan ingen ta ifra den!
kari.l.mogstad@gmail