Jeg så filmen «Samiske fortellinger om rett og urett» på Olavskino, 1. august.
Den grep meg så sterkt at jeg vil dele mine tanker om denne filmen.
Hovedpersonene i Hamarøy/Tysfjord ble fulgt av filmskaperen Frode Vestad over lang tid, gjennom flere år, fra 2018 da arbeidet til Forsonings- og sannhetskommisjonen begynte, fram til i år, 2023, da utredningen til Forsonings- og sannhetskommisjonen ble lagt fram. Denne kommisjonen nevnes ikke i filmen, selv om vi fikk høre etterpå at en av hovedpersonene deltok i kommisjonen.
Personene fortalte sine historier. Filmskaperen formidler dem med ordene deres, bildene, lyden og musikken. Lavmælt, med Frode Fjellheims musikk. Jeg forstår mer om å være same, livet nær naturen, i naturen, ved sjøen og i fjellet, deres eget familiesamfunn, utfordringene i det norske samfunnet.
Tilhørighet og utenforskap.
Arven fra generasjoner før.
Makt og avmakt som så lett fører til urett.
– Det var en veldig sterk opplevelse. Vi har følt oss litt alene
Det er noen sterke mennesker vi møter. Mor og datter som har opplevd samme type overgrep, og våger å si det. Presten som finner ut at det nok må være samer i slekta, som gjør sitt beste for å bidra til det samiske i menigheten, men maktstrukturene er større enn ham. Den halvsvenske samen som føler hun blir satt utenfor og ikke hører hjemme verken her eller der, men har diamantklare verdier og sin tilhørighet til slekt og naturen.
Det handler om å bli sett. «Vi er i blindsonen» ble det sagt etterpå. Storsamfunnet, de som har makta, evner ikke å se hva det handler om. Det er et traumatisert samfunn, traumatiserte mennesker, overgrep i stort og smått. Lokalsamfunnet og storsamfunnet. Fordommene og skammen er så inngrodd i så mange generasjoner. Det er ikke nok at vi hører på fortellingen og opplevelsene en gang, og så lever videre som før.
Elle sto på barrikadene: – Kvinner har alltid stått først i kampen
Fosensaken ligger nær å tenke på. Naturen i det hele, som overbelastes av menneskenes samfunn og utvikling. Verdier, hva er nødvendig for et menneske.
Det er så mange assosiasjoner, til meg selv og eget liv. Filmen berører meg sterkt. Den gir også håp om endring, om innsikt som kan føre til forsoning og vekst, hvis viljen er til stede. Bevegelse, som ringer i vann, som såkorn i jorda, kan føre til noe nytt.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Hva gjør mistillit med oss?
Ottervik etter 20 år ved makta: – Handlingsrommet til politikerne forsvinner
Magiske og såre øyeblikk – og mye folk