På torsdag skrev Adresseavisen en sak med tittel «Naboer reagerer kraftig på planer». Uten å ha noen klar statistikk på det gjetter jeg på at forskjellige former av denne overskrifta er den klart mest brukte artikkeltittelen i Adressas 255 år lange historie.

For mønsteret er ikke til å ta feil av. Utbyggere og politikere ønsker at folk skal bo i byen. De legger planer om hvor disse menneskene skal bo, jobbe og gå på skole. Naboer reagerer kraftig. Hver bidige gang. Man har kommet til et punkt der det omtrent ikke kan settes opp et postkassestativ i byen uten at det arrangeres folkemøter, avisskriverier og underskriftskampanjer. Det begynner å grense til det flaue, og det gir byen et dårlig rykte utad.

Knut Røe Foto: Privat

Om det er Norsk Havteknologisenter på Tyholt, NTNUs nye campusplaner, eller boligblokker på Lade eller Valentinlyst er reaksjonen lik. Slik kan vi ikke ha det, det var jo ikke sånn før? Naboer protesterer. Svein Otto «alt-var-bedre-før» Nilsen fra Pensjonistpartiet går ut og reagerer skarpt. Bygg blir skalert ned, færre får plass i byen. Vi ender opp med halvveisløsninger som ingen egentlig er fornøyde med.

Jeg undrer meg over om innbyggerne i Trondheim har reflektert over at vi bor i en by? En by der flere har lyst til å bo og jobbe. En by i vekst, der folk ser for seg ei framtid for seg og sine. Selv flytta jeg hit fra Oppdal som student i 2016. Nå som ferdigutdanna er det ingen annen plass i landet jeg har lyst til å etablere meg i. Kjøpe leilighet, jobbe og leve i.

Men holdningen til folk i avisa, og enkelte politikere, virker å være at det ikke skal være plass til flere i byen her. Ikke skal vi bygge i høyden, for gud forby om vi ikke såvidt skimter spiret på Nidarosdomen fra nederst i Munkegata. Og logisk nok kan vi ikke bygge ned all matjorda i byen heller. Da blir jo det betimelige spørsmålet - hvor skal vi bo da?

En by i vekst trenger ny infrastruktur. Leilighetsbygg, rekkehus, skoler, sykehjem og barnehager. Norges største universitet trenger å vokse, det er utelukkende positivt for byen vår. Vi må innse at det å bo i en by innbærer at det skjer ting rundt husa. It comes with the territory, som det heter på fint.

Om man ønsker å bo et sted der alt har vært likt siden krigen (Napoleon sin), kan jeg anbefale et annet sted enn Trondheim. Kanskje ei fraflytta grend i Rennebu. Der skjer det ingenting. Det virker som om det er det naboer på Lade, Tyholt og Valentinlyst med flere egentlig ønsker seg hver gang det sutres i avisa. Men byen er i vekst. Det er det en by skal gjøre. Da må vi begynne å være positive til det.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe