Jeg har vært i tvil om jeg skulle kommentere Adresseavisens oppslag 12. april om at mange bor ufrivillig trangt, med vinkling på at familie på fem på 100 kvadratmeter «Føler at vi ikke har pusterom nok». Etter hvert kom jeg til at det kanskje er riktig å ta et «historisk» tilbakeblikk og minne om at dagens levestandard og velferd ikke er en selvfølge. Privilegier som vi i fremtiden ikke er garantert å få ta del i.
Da jeg så oppslaget, kom umiddelbart refleksjon til egen oppvekst på 40 kvadratmeter, bebodd av ni personer, mor, far og sju barn med én kaldtvannskran, utslagsvask og utedo som «VVS-tilbud». Ønsket om egen seng var bare å glemme. Likevel. I et større perspektiv, så har det alltid hersket enighet mellom oss sju søsken at vi har hatt en god oppvekst.
Min refleksjon var ikke rettet mot «refererte» familie, som jeg synes har et akseptabelt ønske om mer plass, men mot at Adresseavisen finner at «problemet» er kvalifisert til forsideoppslag og to siders reportasje. Riktignok også med fokus på stive boligpriser, men det er heller ingen nyhet for oss som har levd en stund.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe