Retten står nå overfor en særdeles krevende oppgave. Terroristens utilregnelighet er ikke bare bekreftet, men forsterket.
Etter historiens lengste sakkyndigforklaring på ni timer torsdag, starter i dag det store slaget om diagnosen som gjør terroristen så psykisk syk at han er strafferettslig utilregnelig. Det er helt utenom det vanlige å bruke mer enn et par timer på en rettspsykiatrisk erklæring. I går gikk retten på overtid. Men saken er unik også når den kommer til psykiatrien: det avgjørende punktet som skiller straff fra behandling.
Aldri før er en rettsmedisinsk diagnose blitt så til de grader diskutert, kritisert og maltraktert. Derfor har psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim svært mye å forsvare. Og kanskje derfor startet de med et meget krast angrep på alle kollegene i det lille miljøet som har talt dem imot. Starten var tøff, men avslutningen ved 18-tiden i går kveld var tøffere. For observasjonene de to rettspsykiaterne har gjort under sakens gang, har etter deres mening forsterket diagnosen psykotisk og paranoid schizofren. De to fremstår nå som mer overbevist om at de har rett enn det rapporten de sendte tingretten før jul gir inntrykk av.
I dag kommer de kritiske og ubehagelige spørsmålene. Konfliktnivået vil garantert bli et annet enn det vi har sett hittil i terrorsaken. Flere trodde Husby og Sørheim ville fastholde diagnosen, men modererer seg i beskrivelsen av terroristen slik han har fremstått disse ukene, med henvisning til observasjonene i retten. Det motsatte skjedde.
De mener massemorderen lenge har vært psykotisk og paranoid schizofren, og var det 22. juli i fjor (tidspunktet som er avgjørende for retten), og er på ingen måte blitt bedre. Det de har sett i retten underbygger og forsterker deres diagnose.
For en utenforstående ville det i går vært nærliggende å tro at det var Husby og Sørheim som satt på tiltalebenken, i lys av hvor intenst de forsvarte seg. I dag vil det inntrykket høyst sannsynlig bli betydelig forsterket. De to sakkyndige argumenterer godt og viser frem stor faglig kunnskap. Det betyr ikke at de har skaffet seg monopol på sannheten.
Observasjonene de har gjort er det ganske bred enighet om. Anders Behring Breivik har selv fremstått i retten omtrent slik de beskriver ham. Bildet psykiaterne viser er stort sett gjenkjennelig. Men tolkningene av det de har sett og fortsatt ser, er det bare de to som stiller seg bak når det kommer til konklusjonene – i hvert fall foreløpig.
Det de har fremholdt er av stor interesse. Men det er også interessant hva de utelater, hva de ikke refererer eller drøfter. Alle psykiaterne, og de er mange og åpenbart kompetente, som nesten fra første dag i fengselet har forholdt seg til ham, er nevnt, men glemt i drøftingen.
De har til felles ikke å ha sett psykosetegn eller tegn til behov for behandling eller medisinering. Derfor sitter han fortsatt i fengsel. Han er ikke pasient. Er diagnosen til Husby og Sørheim riktig, er det sannsynligvis brudd på menneskerettighetene å holde Brevik innesperret på isolat.
Presset mot retten er meget stort. Ikke bare i lys av det som skjer under forhandlingene, men også utenfor.
For få dager siden vedtok Stortinget loven regjeringen har fremmet for å beskytte samfunnet mot diagnosen Husby og Sørheim har stilt. Loven åpner blant annet for tvungent psykisk helsevern bak fengselsmurer.
Striden om galskapen har vart lenge. I dag når den sitt høydepunkt.