Skal det hete bør, eller bør det hete skal. Ja, der er den norsk grunnlovsdebatten i politisk forstand. Språket for 200 år siden er ikke som i dag.
Kjenner du noen som har lest Grunnloven og forstått den? Da er du heldig. De færreste skjønner hva som står der, og enda færre vet hva teksten betyr i dagens samfunn. Heller ikke i Stortinget, som altså vedtar lovene, skjønner hva Grunnloven egentlig sier. Derfor må de jevnlig hente inn ekspertise som kan tolke teksten.
Er det mulig? Ja.
Stortinget valgte i går å innkalle det de kunne finne av ekspertise for å få forklart hva loven egentlig sier. Bakgrunnen er flere lovforslag om å gjøre Grunnloven mer forståelig. En kommisjon har jobbet med saken, og mange har sterke meninger. Debatten er på et nivå som minner om striden rundt nyskrivingen av Bibelen, altså det nye testamentet, der protestene var mange. Grunnloven i ny språkdrakt, pluss at det skal samkjøres med nynorsk, uten at det juridiske og politiske innholdet blir endret, er ingen spøk.
I Stortinget er det slik at kontrollkomiteens leder, Martin Kolberg (Ap), kommer fra industrien. Saksordfører Per Olaf Lundteigen (Sp), kommer nesten rett fra skogen, mens medlemmene for øvrig ikke har for vane å lese Grunnloven på sengen hver kveld. Altså, de er som folk flest, men tvinges til å sette seg bedre inn i saken. Likevel er de på så usikker grunn at de har åpnet for høring i komiteen, noe som i går ga en interessant og underholdende forestilling, i møte mellom det akademiske og det folkelige.
Juristene har alltid ment å vite best, tolket og gjort norsk lov gjeldende. Det er deres jobb, men samtidig må tvilen inn, dersom den er berettiget. Stortingets legendariske presiden, trønderen Guttorm Hansen, mente i sin tid at enhver med litt godvilje kunne skjønne Grunnloven. Han forlangte bare god vilje, og ikke noe mer.
Men selv god vilje er i dag for mye forlangt, også overfor parlamentarikere. Særlig i grunnlovsspørsmål blir politikerne usikre. Fordi det er så viktige beslutninger, støtter de seg alltid til en eller annen professor. Likevel gjør de feil gang på gang, og vedtar noe de slett ikke har ment, fordi det er omtrent umulig å skjønne hva Grunnloven sier, og lovforslaget er ment å si. Løsningen er da et nytt grunnlovsforslag som kan vedtas etter åtte - ti år for å rette opp feilene.
Det er bred enighet om at Grunnloven knapt er til å forstå i dagens skriftform. Revisjonen i 1903 er ikke stort å vise til. Den gang som nå var det først og fremst språk det handlet om. Forskjellen nå er menneskerettighetene, som vi altså har brukt en evighet på å få på plass, og som nå skal inn i Grunnloven i en ny språkdrakt. 1814-stilen passer dårlig.
Grunnloven vil i mai bli reformert. I hvilken form er ikke gitt. Konservative og sosialdemokratiske krefter krysser hverandre. Hvem som er mest konservative, målt i beste mening, er ikke godt å si.
Grunnloven ligger fast.