Den rettsmedisinske kommisjon bidrar til å svekke diagnosen som friskmelder terroristen.
Flere fremstående jurister og psykiatere ble overrasket da det i går ettermiddag ble kjent at Den rettsmedisinske kommisjon ikke godkjenner den siste psykiatrirapporten som erklærer Anders Behring Breivik tilregnelig. Rapporten er ikke forkastet, men får kritikk. Kommisjonen mener den er mangelfull og ber om en tilleggserklæring.
Partene i retten poengterer at dette er udramatisk og ikke uvanlig. Men kommisjonens foreløpige konklusjon er ikke uten dramatikk. For den første psykiatrirapporten ble godkjent uten en eneste merknad. Den siste rapporten blir kritisert for metodebruk og for ikke å belyse terroristens oppvekst. Dessuten antyder kommisjonen at Behring Breivik kan ha lurt de to siste sakkyndige. Det er betydelig forskjell på å bli stemplet godkjent uten merknader, og å bli sendt hjem for å gjøre en bedre jobb etter å ha levert en grundig rapport på 350 sider.
Det er heller ikke slik at tilleggserklæringer er hverdagskost i norsk rettspleie. I 2010 skjedde det i bare åtte av 330 saker. I terrorsaken står to sakkyndigrapporter steilt mot hverandre, med helt ulike konklusjoner. Den første erklærer Behring Breivik psykotisk og strafferettslig utilregnelig. Den har lagt føringer for tiltalen, som med forbehold om endring legger opp til påstand om tvungent psykisk helsevern. Den siste rapporten avviser psykosen og legger grunnlag for straff eller forvaring i fengsel. Det er forskjell på en pasient og en fange.
Kommisjonen har med sine innvendinger reist tvil ved den siste diagnosen. Det er en tvil som gir ny næring til diskusjonen om hvilken erklæring som skal tillegges størst vekt. I tingretten er det for øyeblikket liten tvil om at den første erklæringen står sterkest. Den utløste en heftig samfunnsdebatt og dyp splittelse i det psykiatriske fagmiljøet. Men innenfor rettens fire vegger har den nok et forsprang, som også forsterkes av at den er førende i tiltalen. Det er et inntrykk som ikke svekkes av at terroristen selv kjemper hardt for å unngå galehuset, som han kaller psykisk helsevern.
De høyst ulike diagnosene satte Den rettsmedisinske kommisjon på prøve. Dersom den også hadde godkjent den siste rapporten uten merknad, kunne det raskt ha blitt reist spørsmål om både tillit og troverdighet, mandat og autoritet. For mange ville da ha oppfattet kommisjonen som på nivå med Ole Brumm – ja takk, begge deler. Terroristen er både syk og frisk, utilregnelig og tilregnelig. Innvendingene som nå blir reist mot friskmeldingen, er en dårlig attest for de siste sakkyndige, men bidrar til å markere at systemet med en slags kvalitetssikring av sakkyndigrapporter fungerer.
Bare konklusjonene i den siste rapporten er kjent. Den første er det mange eksperter som har lest, og rettet ganske hard, faglig kritikk både mot premisser og konklusjoner. Men det tilhører samfunnsdebatten. Retten er ikke upåvirket, men her er det andre regler som gjelder. Terrorsaken er helt ekstraordinær, og Behring Breivik er nok i særklasse en komplisert person. Siden saken er oppklart, massedrapene og terrorbomben erkjent av den tiltalte, er det psykiatrien som utfordrer rettssamfunnet.
Tingretten hadde et krevende utgangspunkt. Det er ikke blitt enklere.