Det viser seg at kvinner kjeder seg sammen med menn og føler seg ofte ensomme i deres selskap.
Dette er en gjennomgangstone hos kvinner som sliter i parforholdet, og som sier at de har brukt seg opp og føler seg tomme.
År etter år har kvinnen gitt av seg selv for å sørge for at mann, barn, hus, middag etc skal fungere tipp topp, og det hun har lengtet etter som en takk, er at mannen i det minste møter henne i gode samtaler.
I stedet er det hun som også må organisere helgene, ta initiativ for at paret også skal være sosial, finne på fornyelser og i det hele tatt være en energibank.
Så går hun lei, og lurer på når det er hans tur til å gi noe tilbake, og blir svært skuffet når de øyeblikkene aldri dukker opp.
Kveld etter kveld, helg etter helg sitter hun der med alle sine tanker og interesser og venter på en invitt fra han som hun savner en dyp kontakt med, mens han på sin side varmer opp foran tv¿en før han smyger seg ned i dyna etter midnatt og gjør seg klar for neste arbeidsdag.
Hun titter på ham og han ser ganske så fornøyd ut. Enda en bekreftelse på at ensomhetsfølelsen bare øker. Ser han ikke hva som skjer? Hvordan skal menn forstå at kvinner kjeder seg og at hun kjenner at hver dag blir en bekreftelse på hvor ensom hun er?
Kanskje trenger kvinner noe annet enn menn? Eller : Trenger vi mannen? I så fall til hva?
