Våren har kommet til Trøndelag, i Hangzhou er det badstue og norske vikinger sliter med appelsinhud, pallplasseringer og hjemlengsel!
Vår/Sommer
Kvikksølvet kryper oppover, det er lampefeber, temperament og klager på tilsynelatende udugelige kommentatorer. En ellers dårlig dag kunne muliggens blitt reddet av en Karl Petter Løken-analyse, dessverre sitter amerikanske Schmidt limt fast til stolen og lir av seg unødvendigheter foran et stort publikum helt blottet for sjangseløs Bredeli-sjarm. På scenen får man ikke nok runder mot de Sør-Koreanske yrkesgamerne fra Hacker.Project.
Bronsekampen
Kulturkræsjen er fullkommen...
Catch Gamer drepte dødens gruppe, tapte marginalt mot finalistene fra onkel Sam og skulle gjøre opp med Sør-Korea om tredjeplassen. Ulikt verdensmesterskapet i fotball i 2002 var ikke dette hjemmebane, på tross av korte avstander for koreanerne. Likevel skulle øst mot vest bli en jevnspilt kamp med kimchi (www.google.com) mot kjøttkaker, binders og hardingfele.
Generelle kulturforskjeller til side, våre koreanske motstandere var bedre i bronsefinalen. Det ble en kamp mellom profesjonelle yrkesutøvere og et av de beste lagene i verden. Det endte med seier til de hel-profesjonelle koreanerne. Dette er unge menn som lever av yrket som profesjonelle eSport utøvere, de er rockestjerner, forventer VIP behandling og pleier omgang med Koreas "kongelige."
I Trøndelag begynner gresset å bli grønt, Ciljan er på vei tilbake fra katastrofen, Molde vinner en kamp i skuddåret og planen var å sørge for nok en trøndersk pallplassering bak landsdelens David & Victoria. Da Koreanerne satte en effektiv stopper for dette får vi bare sette vår lit til at Aleks og Vivian tar ansvar de neste ukene, ellers vil nok smerten over bortkastede muligheter bli for tung å bære...
Den lange, tunge veien tilbake til øya, sentrum og Stjørdal
Timene etter tapet var preget av kaos. CG har vært hot stuff hos de kinesiske tilhengerne, beslutningen om å kaste illeluktende skjorter fra gruppespillkamper til publikum dempet ikke akkurat oppslutningen. Smilene etter tapet satt langt, langt inne, tittelen som best i Europa hjalp litt og en mengde godord fra salen bidro til å rette opp slagsiden. Kavende svensker på tur hjem til Stockholm mente og vi hadde all grunn til å være fornøyd.
I en norsk sammenheng er en fjerdeplass fantastisk og unikt på tross av at det er under standarden laget satte de første ukene. Banketten etterpå var preget av "nyting" av spesielle kinesiske matretter, heldige som alltid ble vi sittende med verdensmestrene som insisterte på at laget tok for seg av det samme de gjorde. Koreanske arrangører forventet at verdensmestrene tok den berømte pokalslurken og stakkars "44`Alex", herunder referert til som "GenerAlex" måtte til pers.
Det var duket for feiring av den første Masters turneringen i verden med et norsk lag på fjerde plass som best i Europa.
Nå venter en flytur man ikke unner sin verste fiende, plagsom mellomlanding i Paris før man kan se fram til forsinkede påskeegg og mors omgsorg!
