SAS går fra krise til krise. Det vi er vitne til nå, er en statsstøttet dinosaur som er i ferd med å dø.
De fire siste årene har SAS hatt et samlet underskudd på 13,6 milliarder svenske kroner. Det blir noe mindre omregnet i norske. Likevel er det et formidabelt beløp. SAS har de siste årene også fått formidable beløp i lån og garantier fra sine eiere, de skandinaviske landene.
Det er en tid for alt. Tiden for SAS er ute, men ansatte, ledelse og eiere nekter å godta historiens dom. I ti år har SAS gått fra den ene spareplanen til den neste. I går var dagens SAS-sjef, Rickard Gustafson, tydelig på at dette er siste forsøk, hvis det fortsatt skal være et SAS. Det har hans forgjengere også sagt. Men oppgaven blir litt vanskeligere for hver gang. Etter hver sparerunde er det færre virkemidler å ta av. Det som allerede er solgt kan ikke selges en gang til. Derfor kan det hende at Gustafson har rett. Dette kan være siste forsøk.
Hvorfor prøver SAS-ledelsen enda en gang? Bak salg og kostnadskutt, er det ikke mulig å se et virkelig vendepunkt, et tegn på at SAS nå er over kneika. Det er ikke noe som tyder på at flymarkedet er i ferd med å svinge til fordel SAS.
Her i landet er SAS viktig for mange lokalsamfunn. Selskapet har enda større betydning for rutene mellom Gardermoen og de andre store byene i Norge. Men en konkurs i SAS betyr ikke at flyvningene forsvinner. Norge har vært den viktigste pengekranen i SAS-systemet de siste årene. Det vil nok finnes flyselskap som vet å sette pris (!) på et betalingsvillig folk også i fremtiden.
Hvis noen fortsatt er skeptisk til konkurranse, er det bare å ta en kikk på det norske flymarkedet. En billett tur-retur Værnes-Evenes med SAS koster 6358 kroner. Du får det langt billigere hvis du tar omveien om Gardermoen, men da må du sørover for å komme nordover, får en ekstra mellomlanding og bruker mye mer tid. Det samme SAS har akkurat nå en kampanje på reiser til New York. Tur retur Oslo, inkludert tre netter i verdensmetropolen, koster det 4859 kroner.
Ikke til forkleinelse for Harstad, Narvik og resten av omlandet til flyplassen på Evenes; men denne lille sammenligningen viser to ting: At nordmenn er et ekstremt betalingsdyktig og flyvende folkeferd og at konkurranse i luften virker. Når Norwegian i mai neste år starter flyvninger mellom Værnes og Evenes, er det mye som tyder på at SAS og nye Widerøe blir nødt til å sette ned prisen.
Det vil i så fall øke utfordringene for SAS. Men det er slik kundene har sagt at vi vil ha det. I luften betyr pris mye mer enn komfort. Norwegian, Ryanair, Easyjet og andre lavprisselskaper er tuftet på denne kjensgjerningen. Men SAS stritter imot.
Og kan de klandres for det? Dinosaurene lot seg neppe utrydde frivillig de heller. Det er ingen ting som tyder på at SAS vil overleve. Derfor er det dødskampen vi er vitne til nå. Å selge Widerøe og bakkemannskapene er et fåfengt forsøk på å komme seg på beina.
SAS er ferdig. Men i dødskampen skal det svis av enda flere statlige milliarder.