Et splittet Senterparti trenger å legge interne stridigheter bak seg. Da passer det dårlig at Kjersti Toppe fra Vestlandet flyr i strupen på Ola Borten Moe fra Trøndelag.
Ifølge Toppe har striden mellom Borten Moe og partileder Liv Signe Navarsete lammet Senterpartiet. Hun mener Borten Moe som nestleder ikke har trukket i samme retning som lederen, og dermed gjort det tøffere enn nødvendig for Navarsete.
Så sent som onsdag denne uken, etter at boken om Ola Borten Moe ble sluppet, var både Borten Moe og Navarsete klare på at de ville gjøre sitt beste for å få ro og bedre samarbeid i partitoppen. Det var nesten så de begge begynte å snakke pent om hverandre. De har i alle fall tatt innover seg at partiet ikke kan leve med noe annet enn at de har et avklart og profesjonelt forhold.
Med sitt utspill i Bergens Tidende i går åpnet stortingsrepresentant Kjersti Toppe striden på nytt. Spørsmålet er hvorfor. Kanskje hun synes Borten Moe fortjener en politisk springskalle på grunn av konfliktene. Eller kanskje det er en prøveballong for å se om det går an å desavuere Borten Moe i partiet. Hun har i alle fall vist Borten Moe at han ikke bare har venner i Sp, og ikke skal føle seg for trygg.
Men dersom hensikten var å gi sin støtte til Liv Signe Navarsete, har Toppe forregnet seg. Det er ikke lurt å si at Navarsete har hatt det tøft som partileder på grunn av Borten Moe, og at hun kunne gjort det bedre dersom Borten Moe bare hadde støttet henne. Det er i realiteten en nedvurdering av Navarsetes egenskaper som politisk toppleder.
Striden i Senterpartiet handler ikke bare om dårlig personkjemi, det er også sterke politiske motsetninger. Litt tabloid sett er det blant annet Trøndelag mot Vestlandet. I lang tid har Troms Senterparti, med Irene Lange Nordahl i spissen, kritisert sitt eget parti i flere saker. Hun vil ha oljeboring i Lofoten, en mer liberal snøskuterpolitikk, mer vekt på næringsliv fremfor vern, for å nevne noe. Altså et parti med en sterkere næringsprofil enn i dag. Nordahls ideer og kritikk har god klangbunn i Trøndelag, dårligere på Vestlandet.
Denne politiske splittelsen kan Senterpartiet leve ganske godt med. Debatt og politisk dragkamp gjør partiet mer dynamisk og levende. Særlig for et regjeringsparti som må inngå mange kompromisser er det viktig at noen maser om hvor partiets politiske sjel ligger. Problemet er når de politiske skillelinjene spisses gjennom personlige konflikter, slik vi har sett med Liv Signe Navarsete og Ola Borten Moe. Slike stridighet ødelegger den politiske stridens konstruktive kraft.
Landsmøtet denne helgen er en mulighet for Sp til å vise samling i bunn og definere det politiske prosjektet som skal løfte partiet frem mot valget. Altså gi en sårt tiltrengt overhaling og reparasjon av et parti som har fått noen skader. Da er nytt liv i Navarsete - Borten Moe-striden dårlige nyheter.