Først stjal han. Så fortalte han ikke sannheten om hva han hadde gjort. Selvsagt måtte Bjørnar Moxnes gå av som Rødt-leder.

Avgangen er ikke bare riktig overfor Rødt og partikollegene som skal drive lokalvalgkamp, den er også viktig med tanke på velgernes tillit til landets folkevalgte.

På Facebook mandag skriver Moxnes at han trekker seg av to grunner: Hensynet til familien og hensynet til partiet. Begge deler er lett å forstå. Det er mindre forståelig at han ikke skjønte det selv tidligere. Saken ble først omtalt av Romerikes Blad i slutten av juni. Først fremstilte han det som en pinlig forglemmelse. Deretter ble Moxnes drevet fra skanse til skanse og måtte blant annet innrømme at han rev prislappen av brillene og puttet dem i bagasjen. Når han trekker seg, skriver han at han tok brillene.

Dét skulle han ha sagt tidligere, sier ny Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er det lett å være enig i. På pressekonferansen mandag sa hun rett ut at hun har vært både frustrert og sint over at hun, i likhet med resten av landet, ikke fikk den riktige versjonen fra starten av. Å stjele og deretter forsøke å bortforklare det, er ikke forenelig med å lede et parti.

Moxnes' avgang er på én side et stort tap for Rødt. Etter at han tok over som partileder for elleve år siden, har han stått i bresjen for en fornyelse av både politikk og retorikk som har ført til en enorm velgervekst for partiet. Men hans handlinger på tax-free-butikken på Oslo lufthavn, gjorde det umulig for partifellene hans å nå gjennom med politiske budskap. Ett ferskt eksempel er Ola Borten Moes (Sp) uforståelige og sterkt kritikkverdige brudd på habilitetsreglene. Rødt-politikere som kastet stein, ble møtt av lyden av glass som singlet og spørsmålet «men å stjele solbriller er greit?». For et parti som elsker å gjøre seg høye og mørke når andre bryter lover og regler, ble det umulig å komme med kritikk samtidig som de fredet sin egen partileder.

Glasshuset raste også sammen da Rødt-politikere med rette gikk hardt ut mot dem som harselerte over Moxnes’ sykmelding. Det er et forhold mellom han og fastlegen. Det er det også når Rødts politiske motstandere blir sykmeldt etter politiske skandaler. Det hindret likevel ikke Rødts Mímir Kristjánsson fra å raljere over at dem som er kritiske til sykelønnsordningen selv bruker den «når de driter seg ut på nachspiel eller noe annet går dem imot i livet». Senere har han beklaget Twitter-meldingen fra tidligere i vår. Det er bra. Det er også bra at Martinussen sier at hun skal gjøre sitt beste for å kritisere politiske goder, og misbruk av dem, på en saklig måte framover. Hun vil argumentere framfor å moralisere, ta systemet i stedet for enkeltpersoner.

Det er viktige signaler fra Martinussen. Enkeltpersoner i politikken må samtidig ta konsekvensene når de bryter loven. De mange politiske skandalene i sommer svekker tilliten til demokratiet. Om Moxnes hadde blitt sittende som partileder, hadde inntrykket av at de «de på toppen tror de slipper unna med alt» blitt ytterligere forsterket.